torsdag 23. juni 2011

...Skeptisk...

...Er det noen der...?

DSC_0124

Eller der...?

DSC_0125

I hvert fall er jeg her...

DSC_0123

...Og jeg er en liten kanin som venter på noe stort som skal skje i oktober...

Strikket etter Sommerfuglens oppskrift, på 3,5 mm pinner, med 34 gram Lerke + et par smårester.

tirsdag 21. juni 2011

Sikkert tegn på sommer

= iskald vannmelon i glovarm hage...

DSC_0066

DSC_0049

DSC_0078

Vennligst send ut redningspatrulje

...dersom jeg ikke dukker opp igjen innen rimelig tid...

Jeg begir meg nemlig nå, uten opphold umiddelbart når dette er postet, med arbeidslysten og humøret som innsats, inn i et spesielt skummelt, uvennlig og tett landskap. Jeg må gå inn uten sikring, og har intet tau, ingen hjelm, ingen redningsvest og ei heller mobiltelefondekning... Jeg må orientere meg i villnisset der inne uten hverken kart eller GPS, og har ingen retrettmuligheter før problemene er løst. Jeg har over hodet ingen oversikt over hva området inneholder i form av farer som stinkende sokke-bomber og krypende sure våte håndkler i overfylte skittentøyskurver, men er klok av skade fra tidligere ekspedisjoner forberedt på det verste..., og hører allerede nå at masser av hengende ferdigtørrede klær skriker og uler etter å bli ryddet bort...

DSC_0002

Ønsk meg lykke til, og vi ses på den andre siden...!


Og PS...; Jeg hadde aldri trodd jeg skulle blogge vaskerommet vårt...

mandag 20. juni 2011

G for ...inspirasjon...?!?

I dag ofret jeg en liten smule helse for skjønnheten og kanskje for nabofreden, også... For hvem vet, kanskje naboene ikke liker overgrodde naturtomter i velregulerte rekkehusstrøk...? Og kanskje de synes fylte blomsterpotter på trappen er penere enn tomme, friserte plener er penere enn høysåter, og blomsterbed på forsiden av huset er penere enn halvmeterhøy skvallerkål...?

DSC_0006

Min erfaring er at skvallerkålen gror i vilden sky, enten man har rygg til det eller ikke... Så tvekampen var klar; Brennesle, løvetann, skvallerkål og de andre grønne greiene måtte ofre livet, mens jeg i kampens hete ofret ryggen... Så mens uønsket grønt surmulte i søppelsekken, rekreerte jeg i badekaret...


...Og det var DA den kom over meg...! Inspirasjon! Bang!
For, under våronna trengte jeg selvsagt ting i garasjen, og garasjenøkkelen med trekloss på var søkk borte. Ekstranøkkelen fra kjøkkenskuffen ble kalt inn og gjorde nytten sin, men akk så anonym den var, da... En slik bitte liten nøkkel vil etter alle solemerker forsvinne veldig fort, som dugg for solen faktisk, i en lomme eller hvor-vet-jeg, borte blir den usansett, og da kan den neppe lenger gjøre nytte for seg... Så voila! En stor G måtte til, for å minne alle på at dette er en Garasjenøkkel, og størrelsen på G-en hindrer forglemmelsesgjemminger i garasjegjengeres bukselommer.

DSC_0003

At  G-en er litt snål, bryr jeg meg ikke om, for dette er første fullførte syprosjekt på et år og drøyt det, ikke verst det heller, vel...? Selv om ryggen er litt sur...?

DSC_0004

tirsdag 14. juni 2011

Konsentrasjonen lenge leve

Så sitter jeg her da, på pc'en, og tenker store tanker og skriver store ord..., det vil si, egentlig hadde jeg tenkt å tenke store tanker og skrive store ord, men så langt har det ærlig talt kun blitt med tanken...

Og hvorfor det,da, mon tro...? Ehh, jo..., la meg nå se... Aller først måtte jeg jo samle meg litt da, finne roen og å rydde litt på pulten, det vil si, først den fysiske pulten, da, for her hadde det jammen samlet seg diverse saker og ting som krevde både sortering og opprydding, og oppmerksomhet ikke minst, og vips så hadde jeg lest både det ene og andre og ingen av delene hadde overhodet noe som helst å gjøre med de store tankene jeg egentlig skulle ha tenkt... Ganske fantastisk faktisk, hvor interessant fullstendig uinteressante tidsskrifter kan bli når man ikke har lyst til å gjøre det man egentlig skulle gjøre, altså... Deretter var det å skru på pc'en, og deretter rydde det virtuelle skrivebordet... Her var det også jammen masse ting som lå og slang, som krevde lagring i mapper og omorganisering og ...jammen rota jeg meg borti både bildemapper og lydbøker på iTunes og saker og ting her også, som ikke hadde noe med de store tankene å gjøre, ja...

Deretter åpnet jeg det dokumentet jeg egentlig skulle jobbe med, og for å skjerpe konsentrasjonen så hentet jeg en kopp kaffe i kantinen og jammen ble det ikke en tur i sjokoladeautomaten i samme slengen... Og så kom det en telefon... Og mens jeg snakket i telefonen og måtte vente litt og sånn, så tittet jeg like godt litt inn på facebook og jammen var det ikke en superkoselig dame å chatte med der inne. Samtidig ringte den andre telefonen også og jeg måtte inn på den andre pc'en og jobbe litt med det jeg egentlig jobber med når jeg ikke tenker de store tankene. Deretter plinget det inn en mail med invitasjon til en sommerfest og da måtte jeg jo sjekke kartet på GuleSider i tilfelle jeg skulle klare å møte der på superkort varsel, selv om jeg altså skulle tenkt noen store tanker først, og jammen var det morsomt å studere satelittbildene over området i detalj, ja..., og jammen var det ikke vel så detaljert når jeg søkte opp min egen hage, ja..., og hytta, og...

Deretter chattet jeg litt til med den koselige damen på facebook og så måtte jeg jo innom bloggen hennes og sjekke det siste innlegget og jammen var det sååå irriterende at man ikke kunne komme inn og kommentere da, er det noe galt med blogspot i kveld eller? Deretter måtte jeg selvsagt surfe kjapt innom linkene hun har til de andre hyggelige bloggedamene også... Og ikke minst måtte jo yr.no sjekkes for kommende helg både for hennes og min geografi, ja..., man har jo planer utenom det virtuelle liv, selvsagt... Og plingplong, plutselig var yngstemann på msn. Fordi han har prøvemuntligeksamen i morgen så ble det litt prat om det og mest om ingenting og shcwupp der var datteren på skype... Og plung, så kom det en ny kommentar på facebook... Og så ringte telefonen igjen. Og jammen så plingplonget Kjæresten seg inn på msn..., men fordi jeg allerede hadde svippet inn på Aftenpostens nettside for å sjekke om nyhetene var de samme som jeg akkurat hadde lest på vg.no og dagbladet, innimellom alt det andre, så rakk jeg ikke si noe før han forsvant igjen... Og så ringte telefonen igjen...

Og det var da jeg kom på at konsentrasjonen for de store tankene var fullstendig borte vekk..., lost in Zyberspace og sugd inn i et svart hull. Og da kunne jeg jo like gjerne blogge litt i stedet for å tenke store tanker, likevel, når hodet er fyllt av vakuum eller hvordan det var og klokken begynner å bli mange... Eller kanskje jeg skulle strikke litt..., i stedet...?

lørdag 11. juni 2011

Når skjer, det da, ...egentlig...?!?

"I went to bed one night and I was a kid, and when I woke up the next morning I was a grown up"
(Josh Baskin in Big, screenplay by Gary Ross and Annie Spielberg, 20th Century Fox Film 1988).




Så når er det det skjer, da, egentlig..., at de blir store, mener jeg...? Er det når de reiser seg og tar sitt første skritt, eller er det når de kan smøre brødskive selv? Er det når de begynner på skolen, eller når de er ferdige med skolen, eller er det når de har bestemt seg for hva de skal gjøre etter skolen?? Eller er det når de kan knyte egne skolisser, eller når de kan reise alene til utlandet, eller når være alene hjemme om natten...? Eller er det når de hiver seg i båten på vei til sin første sommerjobb...???

Jeg bare lurer.

mandag 6. juni 2011

Lummert...!

Etter den søte kløe kommer den sure svie, og etter sol kommer regn... Eller, etter en fantastisk langhelg med sol og atter sol og terrassevask og akutt inspirasjon til å male det gamle hagemøblementet, kom hverdagen dumpende med regnbyger og vindkast og sliten rygg og lang arbeidsliste og et lufttrykk som kjennes i hodet som om man har på seg en altfor trang badehette...

Kunne bare han Tor skal smelle til med hammeren der oppe...

lørdag 4. juni 2011

Rare greier

Jeg hadde ikke tenkt så mye på det, jeg, at det skulle bli sommer i år også... Faktisk... Forstå det, hvis dere kan... Det siste året har jeg på en måte vært så opptatt, av andre ting, at jeg på en måte ikke har vært helt bevisst på at sommeren likevel skulle komme... Fornuften i meg kan jo lese kalenderen, altså, og jeg har tross alt kost meg gjennom både en fin vinter og en flott vår, men likevel var det som om sommeren kom over meg som en overraskelse i går...

018


Dette er nemlig et år da mye har skjedd... Det vil si, når jeg tenker etter, så skjer det jo ting hele tiden, tross alt..., man jobber, man får barn, de vokser opp, man erfarer hyggelige og triste ting i familien og i venneflokken, man reiser på ferier, man vasker tøy...

017
Men likevel, det siste året eller drøyt det, fra påske cirka i fjor, til nå, har flere ting skjedd som har åpnet øynene mine tror jeg, og som har gitt meg livsvisdom, håper jeg, og som i tillegg har gjort at jeg nesten glemte at sommeren rett og slett skulle komme akkurat nå...

fredag 3. juni 2011

Jaaa, jeg vil veldig gjerne på ...tur...!!!

001

Men jeg skjønner jo at jeg må vente til etter at du har jobbet litt til...

003

torsdag 2. juni 2011

Om strikketøy og lite annet rett og slett

Himmelspretten nytes til fulle med tur med hunden, småprat med naboene, strikketøy i solen og jammen har jeg ikke funnet en liten slant hvitvin også...

036

Framover går det jo, dog ikke så fort, kanskje...Og rett skal være rett, for kanskje ferdigstillelse i juni for en ullkjole ikke er akkurat er inntertier på treff i forhold til sesong, men på den annen side så har jeg vært på sommerferie i Norge før også, jeg...

037

onsdag 1. juni 2011

Sannsynligheten for å klare å løse et slikt regnestykke er...?

En ting er bombesikkert, og det er at matematikkeksamen i videregående skole har to ting felles med Monopolspill på regnfulle sommerferiedager hvis man uke etter uke bor på 35 m2 hytte...; 1) Begge deler bringer familien sammen og 2) Begge deler fører til mindre kollisjoner og hyppige frustrasjoner.

Så hva medfører dette i praksis...? I og med at vi per i dag ikke snakker om Monopolspill i juli, men derimot om matematikkeksamen i mai, så medfører dette at hele familien settes i sving for å løse matematikkens mysterier en mandag ettermiddag sånn rett før, for ikke å si timer, før eksamensklokken ringer inn, og eksaminanden med skjelvende hender og tungen på tredje jakkeknappen så vidt rekker innenfor døren til eksamenslokalet med både vettet og kalkulatoren vel bevart.

Med i prosessen hører at mor sitter og knotter i evigheter på iPhonen (jippi) for å forsikre den noe skeptiske kandidaten om at fasiten til følgende regnestykke faktisk er riktig..., og merk, det er b) som er utfordringen her...;

a


...Og svaret er...? At sannsynligheten er 0,85069165..., og slett ikke (til forveksling) 0.851 slik fasiten sier...

...Og hva er sannsynligheten for å løse et slikt stykke...? Jo, 100% faktisk, hvis man ikke gir opp, eller går tom for strøm på iPhonen, eller blodsukkeret synker under 2,0, og hvis man er sta som et skikkelig gammelt esel...