For hun er...; Vill, vakker og våt...!

Eller; ... Rettere sagt, hun er i hvert fall både vakker og våt etter ukens SPA med skumbad og massse kos...

Så veldig vill er hun jo ikke, da, det må jo innrømmes, og hun er slett ikke skummel, der hun tusler rundt i rosa badehåndkle, og spiser middag sammen med to tredjedeler av katteflokken...;

Nei da...; Snill, vakker og våt, var det... Sånn var det, ja...

 
Rett og slett?

Vanskelig å trykke...

...på deleteknappen..., det er så endelig liksom... Kanskje jeg skal lagre hele bloggen et hemmelig sted en stund, for å ha angrefrist...?

Jeg har hatt stor glede av bloggingen i fire år og drøyt det, men nå er det jammen slutt..., tror jeg...


...kanskje...

Allt er klart som korvspad

...og det høres jo rett og slett glimrende ut..., og slike komplimenter skjønner jeg..., men hva i all verden er egentlig korvspad...?

Lenge har jeg lurt på veldig mye annet, men i dag er dagen da mange brikker har falt på plass og nå er tiden rett og slett inne for faktisk bare å brette opp ermene og la det stå til. Men så undres jeg da... Hva betyr egentlig ordet...?

Rent intuitivt lander jeg på at ordet har noe med pølser å gjøre, kan det være pølsekraft...? Men er pølsekraft alltid klinkende klar..., da? Eller er det faktisk den skjulte meningen, at det rett og slett er (u)klart som (u)klar pølsekraft...?

Eller er dette rett og slett bare pølsevev...?

Dingeling

Slik skal det være: Fakta skal poppe ut som popcorn i solnedgang, fornuftig vurdert og eksakt formulert. Skal man opp i muntlig eksamen så skal pensum sitte, om så eruptive gangbergarter, corioliseeffekten, befolkningsøkningsprosent, salte dyphavsstrømmer og Wegeners plateteorier vipper ut i en eneste stor lavatsunami. Og det er greit at fakta fortsetter å poppe utover kvelden, selv om det for så vidt er unødvendig når 6-eren er i boks, liksom ;) Men er man i gang, så er man i gang... Vrient å bråstoppe, liksom. Skjønner det.

OK?

Fargerik blåmandag...?

Her i gården er det ikke blåmandag nei, mer en lavendellilla start på uken, her, pluss litt lysegrønt da, med håp i, mener jeg...;

Jeg digger sommerfugllavendel og venter bare på at fargerike sommerfugler skal oppdage hva jeg har kjøpt :)

Se flere fargerike blogger inne hos Petunia :)

Mere babymodus i Smutthullet

Ny og mindre versjon i unisex-grått&hvitt. Antar denne er nyfødtstørrelse cirka, i hvert fall er den passe stor til knyttnevene til Anders.

Igjen har jeg strikket etter denne oppskriften, men hadde bare 17 masker mellom fellingene og 7 ganger økninger, og derfor 115 masker ved oppstart, for den som lurte...Strikkefakta for øvrig; Pinner nr 2,5 og 3,0 mm, hvit Dale Babyull og grå Dale Royal Alpakka, totalt 30 gram, og  iCords over fire masker for snorer.

Godt det ble en liten pause mellom regndryppene så vi fikk tatt bilde av lille grå samtidig som fotomodellen var klar... Legg for øvrig merke til den nyklipte linselusa i bakgrunnen, halen holder hun utenfor bilderammen av forståelige grunner :)

9na er i babymodus igjen

...Og hva er så dette...?



Jo, ... dette er en ny babyraptus i Smutthullet... Denne gangen har jeg funnet en god årsak til å prøvestrikke Djevellua til Gro, og her er første utkast...;



Luebåndene er iCord'er, og det gjorde jeg sånn...

Strikkefakta:

• Størrelse 6 måneder
• Pinner nr 2,5 og 3,0 mm
• Hvit Dale Babyull og gul Dale Royal Alpakka
• Totalt 30 gram

Størrelsen er nok kanskje ganske fin for en 6 mndrs baby, men ettersom de små trenger luer fra start også, vurderer jeg å strikke en mindre utgave også. Og en større kanskje :)

Jeg tror rett og slett det er et bra sjekketriks...

...å gå tur med hund i bånd... Min erfaring nå etter to måneder som hundemamma til en fjortis-goldendoodle-jente med helt sikre kengurugener, i hvert fall når hun går i bånd, er at jo viltrere hunden er, jo søtere den er, jo mer ustyrlig den er, jo mer den får deg til å virke klønete, uten kontroll, og jo dummere du føler deg, jo mer sannsynlig er det at du kommer i kommunikasjon med treneren til det lokale 1997-fotballaget, som du selvsagt aldri har snakket med før, og med naboen du slett aldri har snakket med tidligere, og den skumle eieren til den skumleste bikkja i nabolaget, som du aldri hadde tenkt å veksle et ord med... 

 

Så langt synes jeg det er superflott... Selv med en vilter hoppetusse-krølletullerusk som graver så leire og støv fyker, og plaskebader så gjørme og vann spruter, så synes jeg det er et særdels godt valg... Altså å adoptere henne... Veldig fint vi fikk muligheten. Tusen takk...!