TV slave

Men hun er jo interessert i sport, da, i det minste...

Gjennomtrekk i lommeboka

Når alt kommer til alt så er jo penger bare tall, i grunnen...

Møtekultur

Det finnes lange møter, korte møter, viktige møter, effektive møter, uvesentlige møter, morsomme møter og kjedelige møter... Og sikkert en haug andre møter av ymse slag...

Jeg er egentlig en ganske travel og effektiv person, tror jeg, og hater møter som sklir ut i tid og sted, som ikke følger en planlagt agenda og som ender ut i uvesentligheter for 95% av deltagerene...

I dag har jeg vært på et perfekt møte, med stram agenda, klare budskap, herlig situasjonshumor og med null unødvendig nonsens. Hurra for konfimasjonspresten i Manglerud kirke...!

Jeg håper det er sant det der med at man trenger sin skjønnhetssøvn

Jeg har begynt et nytt og bedre liv. I hvert fall mener ungene mine det. At det er bedre, mener jeg. De synes det er bekvemt og perfekt og akkurat slik det skal være, og kan ikke skjønne hvorfor jeg har mast sånn før...

Sakens kjerne er nemlig at jeg i halve livet, og mer enn det, faktisk, enten har hatt vekkerklokker innstilt på fryktelig grytidlige morgenmøter og / eller små barn som har krabbet over hodeputen min a la små lokomotiver med klaskende søkkvåte Liberoer i den ene enden og jublende morgenfreshe fjes i den andre enden. Dermed har min naturlige B pluss, eventuelt kanskje til og med faktisk C-rytme, blitt tvunget inn i en slags A minus. Etter mange år med tilvenning, har kroppen min nesten adaptert seg, og søvnsenteret har synkronisert seg med kravene der ute i verden på en måte. Altså har jeg blitt en slags morgenfugl til slutt...

Nesten.

Eller i hvert fall delvis. For gjett hva som har skjedd...!? Jeg har funnet igjen ungdommen i meg. (Wiii!) Jeg sover og jeg sover og jeg sover gjerne til klokken langtpådag i helgene. Og jeg liker det!!! Og, som sagt, tenåringene i kjelleren synes det er perfekt.

Lurer på om jeg skal stå opp nå?

Det må vel telle

Det må vel telle som fullverdig trening, med full uttelling for mage- og ryggmuskler, når man maser av gårde fra jobben og handler mat i full fart, og er innom fire bensinstasjoner i jakten på ny vindusvisker til bakvinduet på C30-en, og står i kø i parkeringshuset, og raser innom og henter treningsbillett, før man får telefon fra minstemann som har feber og er syk, og man må reise hjem isteden...?

Luksus på en søndag

Søndags-morgen-kaffe på sengen, malende kattepus i fotenden, Anne og Even Holt's "Flimmer", lyden av dalende snøfnugg utenfor vinduet, nettsurfing etter strikkeoppskrift, syngende datter serverende eple-og-kanel-te og varme boller... Kan det bli bedre...?

Nei, nå tror jeg rett og slett jeg ganske enkelt må ut på tur... Med staver uten ski. Batteriene mine er maksimalt fulladet og begynner vel snart å ryke hvis jeg ikke svir av litt energi nå...

Hver dag er en gave. Åpne den. Feire den. Nyt den. (Stuart & Linda MacFarlane). 

Nyt livet og bruk det. Det farer av sted og blir ikke værende. (Ordspråk).

Denne vakre lille boken med vise ord om livet og hint fikk jeg i fjor i gave av Petunia.

Sover som en tenåring

Vet ikke om det betyr at jeg går i barndommen snart eller om jeg bare tar igjen den søvnen jeg ikke har fått i alle de årene jeg har sovet veldig kort og ganske dårlig, men denne vinteren sover jeg altså som en tenåring... Hvis ikke vekkerklokka ringer, altså... Men det gjorde den ikke i dag, og da jeg våknet var klokka 12.21. Sett på maken :)

Har jo egentlig bestemt meg

for å være litt mere stuntblogger,...type "nå blogger vi om akkurat det som skjer og tenker ikke mere over det", liksom...

Så derfor måtte jo dette innlegget komme, da, med actionbilder fra kjøkkenet i kveld, liksom... Litt uklare og utflytende, men 1970-stil på bildene er visst in, har jeg skjønt... (App'en heter Lo-mob og er visst innmari kul).

Over er undertegnede i sving på den andre kjøkkenbenken, mens den avfotograferte benken er fylt med kveldens nødvendigheter; pc, strikketøy, hvitvin, eos og tivoliradio som spiller Cohen på norsk, akkurat lastet ned fra iTunes...

Albert og jeg

Det høres veldig eksotisk ut, altså, å være forsker... Jeg mener, det høres jo unektelig ganske flott ut å sulle rundt i hvit frakk og eksentriske briller og tenke store tanker...? De virkelig store tankene, altså...? Altså de tankene som fører til konklusjoner som har varig betydning for menneskeheten spesielt og for jordens eksistens generelt...?

Det hadde vært noe, det... Å tenke ut noe smart... Sånn som Albert, for eksempel, Einstein, altså... Han vimet rundt og tenkte bare bittelitte granne, tror jeg, og vips; så kom det: E=mc2. Rett og slett... Og ingen kan betvile at den konklusjonen både har vært og er viktig for både menneskeheten og jorden, på godt og vondt, hadde jeg nær sagt...?

Og så enkelt...! Veldig enkelt. Kunsten er jo å gjøre det enkelt...! Kun tre små bokstaver og et tall og et erliktegn. Jeg er sikker på at Albert var ganske fornøyd da han trakk den konklusjonen... Min forskning er i prinsippet enda enklere; Gror menisken eller gror den ikke, altså ja eller nei, eller + eller -...?

Absolutt enkelt, og burde vært veldig enkelt å svare på. Men det er det altså åpenbart ikke. Ting tar tiiid... Og hvorfor er det ikke enkelt, og hvorfor tar det tid...? Jeg har lurt litt på det der, og kommet til følgende mulige årsaker:

1) de enkle konklusjonene er allerede oppbrukt (tidligere generasjoner har tenkt ut alt smart før vi slapp til)
2) på Alberts tid fantes ikke hverken NSD eller REK (for interesserte; NSD = norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste og REK = regional etisk komite)
3) Albert puttet sikkert ikke alle spørreskjemaene sine i konvoluttene selv

Left alone...

...for de andre dro, bare...

Sånn er det å være en simpel donisse, faktisk, ... ikke bare måtte han gjøre drittjobben så og si, og passe på dorullene hele julen... Men hva er takken, tror du...? Joda, han må bare fortsette å stå på do, han, leeenge etter jul, for ingen tenkte vel på ham, da de andre pakket seg av gårde i en pappeske og stakk til velfortjent ferie på Nordpolen...

Bloggenyttårsforsetter

Hmm..., kanskje jeg skal blogge mindre i år, mere i år, om andre ting i år...? Jeg er i tenkeboksen, vedrørende dette her med nyttårsforsetter osv, altså, men det har jeg forsåvidt vært noen dager... Og kun kommet fram til at jeg skal prøve å være veldig snill jente, hele tiden... Jeg sa prøve...

Forresten; Apropos planlegging av det nye året og blanke ark og juletreet som er kastet ut og så videre... Hva skjer'a...; Der ute i Hobbyzpace...? Er det noen strikke- eller sy-alonger på gang som jeg skal være med på...? Eller???