Surrer de? I hvertfall virrer de flagrende rundt i hvertfall, i en tilsynelatende problemfri tilværelse...
Tror ikke en slik bekymrer seg mye om dagen, nei..., egentlig...? I de bittesmå sommerfuglehjernene er det neppe plass til så mange tanker av gangen, vil jeg tro...?
Ergo regner jeg med at det er rimelig sikkert at sommerfugler ikke har store bekymringer for hverken stolpesko, bærebjelker, tunge steiner, terassebord eller for høye fjellknauser som IKKE lar seg sprenge bort med trollkraft, nei..., men som må pigges vekk med rå kraft... For vi kan jo ikke vente nå (unnskyld, Petunia, vi kan ikke vente mer, til tross for kjempegode råd fra deg) som vi faktisk er i gang, selvsagt...; for alle vet vel at fase 1) i bygningsprosessen er å bli enige om at ting skal gjøres, fase 2) er å planlegge + kjøpe inn materialer, og fase 3) er to do-fasen, og da gjelder det å stå på to the bitter end, for å ikke havne i fase 4), nemlig det-står-igjen-litt-der-ja-fasen... Vi er so far i fase 3)...
Heldige grisene. Eller heldige sommerfuglene, mente jeg... På den annen side, når jeg tenker meg om, så har vi nok ikke så store problemer vi heller, når vi faktisk kan tillate oss å bruke dag etter dag på en bitte liten terrassesnutt...
2 kommentarer:
Jeg vil altså veldig gjerne få vite hvordan dette prosjektet utvikler seg. Gudd løkk.
strålende fine makrobilder av sommerfuglen:)) Lykke til med terrassen!
Legg inn en kommentar