Ferdig...!

Eller nesten ferdig da, men det er jammen ikke mye som står igjen... I lykkerus over å endelig ha tettet det store hullet foran inngangsdøra vår, vimet vi i morges rundt i pysj og makko og briljerte med tommestokk, vater og gode ideer og designet en kjapp liten forlengelse av terrassen... Så derfor, ikke helt ferdig enda, totalt sett, men denne delen av prosjektet er per nå erklært avsluttet... Flaks at prosjektene og ferien slutter samtidig :)

Prosjektet var altså en liten terrassesnutt på til sammen 14 m2 foran inngangsdøra på hytta vår. Dette kan for snekkerkyndige høres ut som en enkel liten sak, men jeg kan love at en 14 m2 terrasse ikke alltid er ren plankekjøring, bokstavelig talt, blant annet av følgende årsaker: Området har ærlig talt geologisk sett vært svært uegnet for det det har endt opp som, altså et inngangsparti til en hytte. Jeg skal utdype; Hytta ble av første eier bygget på kanten av en kløft, og døra plassert 50 cm fra kløften, men lavere enn bergknatten. Med tiden har kløften blitt fylt med jord og stein, og da vi overtok hytta i 2002 hadde et ganske stort furutre tatt bo i kløften, rett utenfor inngangsdøren, sammen med et par litt mindre furutrær foran kjøkkenvinduet. Dermed kom skogbunnen (les barnåler, rusk og rask) inn gjennom døra med regn og våte sko, og vi fant straks ut at slik ville vi ikke ha det.

Derfor felte vi trærne og begynte å grave. Og hakke. Og bære og sage og hakke. Og hakke. Og så ga vi opp... Å snekre en terasse mellom bakkar og berg foran en lav dør var ikke fristende... Med tidens gang fylte deler av kløften seg igjen med ugress av ymse slag, og til og med et par markblomster har tidvis forsøkt å muntre opp geografien. I ni år har krateret foran døra vært et stridsens tema og kime til uenighet dersom vi ikke har hatt annet å krangle om, så sånn sett har jo hullet hatt sin misjon i ferieidyllen... Likevel, etter utallige snublinger i krateret på vei til utedoen i mørket og kræsja tær og til dels andre kroppsdeler, kom vi nå til at nok er nok og bet i det sure eplet...

Noe godt før-bilde finne selvsagt ikke, for hullet har jo alltid vært det styggeste på hytta og dermed totalt neglisjert..., så dette er det nærmeste man kommer et før-bilde...;På bildet er selvsagt byggemesteren selv, ivrig i å hjelpe trollene å få til sprengning med trollkraft, i andre enden skimtes reisverket til nedre del av terassen...

Noe underveis-bilde finnes heller ikke, for mens vi brøt stein og fjell, gravde hull til stolpesko og snekret, regnet og blåste det, så kameraet lå trygt inne mens vi slet ute. Men, den som ikke gir seg får som fortjent, her er etter-bildet med det endelige resultatet..., 14 m2 felt vakkert inn i terrenget foran inngangsdøra: 

Mollybolly synes hele prosessen har vært litt kjedelig, ikke bare har hun fått mindre oppmerksomhet enn hun synes er passe masse, men hun var også faktisk den eneste av oss som likte hullet vårt for det passet perfekt til avkjøling i forrige uke da det var 30 varmegrader...

 

"Hm, kjedelig..."