Gull i grønne skoger

Det er mange ting jeg ikke skjønner meg på, og en av dem er kantarellens vekstmønster. Eller, rettere sagt, kantarellens formeringsmønster, kanskje. Eller kantarellens biologi og fylogenese, for å være helt korrekt. Det er altså klart at jeg skjønner at en liten kantarell under gitte rammer og betingelser vokser og blir til en stor kantarell, hvis den ikke tørker ut, drukner eller blir plukket i mellomtiden, det er vel innlysende, og det skjønner jeg. Jeg har også fått med meg saker og ting om at sopper formeres ved mycel, altså noen trådliknende greier som sprer seg i jordsmonnet, så jeg forstår at hvis det er en kantarell i et definert geografisk område, så er det gjerne en til eller tjue, innen rimelig nærhet.

Men, det jeg ikke skjønner, det er altså det faktum at hvis det vokser masse kantareller på en liten flekk et år, så gjør det gjerne det året etter også (og dette er jo innlysende, ref. avsnittet over), men (og her kommer poenget) plutselig og ganske uventet finnes det ikke snevet at en eneste bitteliten kantarell, en gang, på den samme flekken år nummer tre eller fire...!  Og dessuten, og enda mere mystisk, er at det på flekken ved siden av, der det aldri har vært en eneste kantarell noen gang før i verden, står kantarellene og lyser i flokk og følge. Merkelige greier, og høyst besynderlig...

Jeg tror kantarellene har et eget hemmelig liv og at de løper rundt i skogen og leker gjemsel og bare erter meg.