...å gå tur med hund i bånd... Min erfaring nå etter to måneder som hundemamma til en fjortis-goldendoodle-jente med helt sikre kengurugener, i hvert fall når hun går i bånd, er at jo viltrere hunden er, jo søtere den er, jo mer ustyrlig den er, jo mer den får deg til å virke klønete, uten kontroll, og jo dummere du føler deg, jo mer sannsynlig er det at du kommer i kommunikasjon med treneren til det lokale 1997-fotballaget, som du selvsagt aldri har snakket med før, og med naboen du slett aldri har snakket med tidligere, og den skumle eieren til den skumleste bikkja i nabolaget, som du aldri hadde tenkt å veksle et ord med...
Så langt synes jeg det er superflott... Selv med en vilter hoppetusse-krølletullerusk som graver så leire og støv fyker, og plaskebader så gjørme og vann spruter, så synes jeg det er et særdels godt valg... Altså å adoptere henne... Veldig fint vi fikk muligheten. Tusen takk...!
2 kommentarer:
hihi høres ut som du har fått deg en liten morsom turbo-lotte å holde styr på. Moro det :)
Hun er ordentlig skjønn :)
ha en finfin dag 9na! :)
Ja, det er i hvert fall veldig kontaktskapende med hund! Jeg opplever stadig at folk hiver seg ned på bakken for å leke med den lille hunden vår, de forteller hele livshistorien sin og alt om hunden de hadde som døde for 14 år siden etc etc. Folk blir i det hele tatt ganske rare av hunder, og det er et meget interessant studium av menneskearten. I tillegg til at vi har blitt kjent med mange hyggelige hunder også da...
Utrolig søt hund du har!
Legg inn en kommentar