Liker ikke knopper

Riktignok synes jeg våren er den mest fantastiske tiden på året... Jeg nyter lyset, varmen, snøsmeltingen og at det spirer og gror... Men, likevel, har jeg akkurat kommet til en konklusjon, som jeg må meddele verden i dette forum; Jeg liker ikke knopper...! Slettes ikke... I hvert fall så liker jeg ikke å strikke dem...!

Det vil si; en ting er å strikke dem, det går jo forsåvidt greit, men helt annen ting er å snurre garnet rundt knoppen i omgangen etterpå, for å få riktig knoppefasong, liksom, og få det til å holde seg der, garnet som er snurret rundt, mener jeg... Min erfaring nå etter 90 knopper er nemlig at det er nærmest umulig å få til at tråden ikke smetter seg av knoppen igjen, med den følge at knoppefasongen rett og slett blir litt mindre knoppete, på et vis. Kloke hoder har sagt før meg at "Det gør ondt nær knoppar brister", og jammen er det sant, ja...

Jeg blir altså sprø i hodet, stiv i skuldrene og olm i humøret av disse knoppene... For å bevare ekteskap og fred i i heimen tror jeg rett og slett at jeg skal ta meg en dose kunstnerisk frihet ovenfor knopperad nummer to nedenfra. Har allerede fikset litt på ermemønsteret, mine ermer er trangere hele veien :)

Deilig, ikke sant! Jeg har akkurat kuppet mønsteret og i stedet for 170, har jeg nå kun 10 knopper igjen, nemlig de som er nederst på det ermet jeg ikke har strikket. Jippi!