Vi har vært på tur, Kjæresten og jeg, en slags strene-av-gårde-og-løpe-litt-innimellom-etter-jobben-trenings-tur, på turveiene her nede ved vannet vårt. Ganske deilig, altså, i hvert fall etterpå... Og nå, i sofakroken under lappeteppet, lurer jeg på en ting... Bydelen har jo ikke sett seg råd til å måke turveiene i år, og det er nå så sin sak, for man kunne jo selvsagt gått på ski eller fortauet eller noe, det er jo et fritt land, forsåvidt... Men selvsagt hadde det jo vært koseligere å gått ved siden av hverandre hånd i hånd på en Valentinsdag, men det er litt vrient på en smal tråkket sti med dyp løssnø på hver side...Men men, velger man å gå i tog etter hverandre på en smal sti, så gjør man jo det...
Men; Til poenget: Hva skjer, da, når man på den smale sti møter et annet menneske ute på tur, på den smale sti i motsatt retning...? Jo, det blir en merkelig greie... Vi trekker mot høyre, og prøver å gi cirka halvparten av den smale sti til møtende ferdafolk. Og av og til så merker jeg at de mosjonerende i motsatt retning gjør det samme, de trekker litt ut til siden, slik at vi deler ulempen med å tråkke i løssnø opp til knærne med ytterste foten. Men dette skjer kun av og til, eller rettere sagt unntaksvis... I dag gjorde jeg meg opp en liten statistikk, og av fem møtende mennesker eller mennesketog på den smale delen av turen vår, var det kun en som viket litt for meg på stien. I fire av fem tilfeller gikk den møtende part rett frem helt til jeg ikke maktet presset og ofret meg for løssnøen, og i ett tilfelle ble Kjæresten min regelrett på-gått...
Dette er knapt verdt å ergre seg over en mandagskveld, og jeg gjør det heller ikke. Jeg bare undres. Jeg undres over om dette bildet, denne metaforen; altså hvordan man møtes på en smal sti, kan ekstrapoleres til andre litt pressede situasjoner i livet...
10 kommentarer:
Jah! -sånn er nordmenn dessverre...
la du merke til en slags kjønnsforskjell her, var det mannen som kom nærmest deg eller damen? Jeg er jo "barn av feminismen" så jeg tror at menn buser mer fram hensynsløst, men dette kan selvsagt være helt tilfeldig fordi et utvalg på 5 ikke er mange eller andre årsaker som jeg ikke ser helt klart. Kanskje rent menneskelig at ingen vil bli våte. Og at du og din kjæreste er spesielt hensynsfulle kan også da være en faktor.
En eldre pensjonert sykepleiekollega av meg, gikk i sine unge dager på en slik smal gangsti fra et sykehus i hovedstaden, fra vakt, mørkt og regn på tvers.
Hun hadde små sko og en paraply hun sjulte seg bak..., mot seg ser hun 2 par føtter komme, og tenker at neimenn!! om jeg viker i mine småsko, rett på de kom så det nesten ble stopp, hun letta på paraplyen for å se hvilken idiot det var som sto der... selveste kongen sjø, Olav himself, da fikk pipa en litt annen låt du... å hei... kom ut i stedet for &¤%#&
Litt idiotisk det å på en måte, at en skal behandle folk forkjellig, men å skjelle ut selveste kongen, vet jammen ikke om jeg hadde vært så tøff jeg heller gitt..., Ari Behn så, he he
Finnes det ikke regler for sånt, skrevne eller uskrevne?
Det var ikke slik det var i England... Men der holdt folk døra for deg også... Kan vi ikke lære Lillebror det? Det må da være sjekketriks nr. 1!!
Å jeg har da møtt "pene damer" og ungdommer på gata som bare går rett på meg med største selvfølgelighet. De eier veien ikke jeg.
Grmf.
Koselig/
Verst er det vel når begge viker i samme retning. Hold til høyre sier jeg da. For de som går rett frem? de møter en stor kropp som er klar til å opptre som veggen han møtte
:)
Overrasker meg ikke det minste. Jeg prøver alltid å holde døra åpen for de jeg møter eller som kommer etter meg, derfor legger jeg også merke til om andre gjør det samme. De som gjør det er helt klart i mindre tall. Og mange av de jeg holder opp døra for blir faktisk overrasket over at noen gjør det. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så utenkelig å holde opp en dør, eller som i ditt tilfelle vike litt for den man møter på en smal sti. Det virker som vi har blitt et folk av egoister som ikke tar hensyn til andre.
La oss fortsette å ta hensyn og gå foran som gode eksempler, kanskje kan vi lære det videre til noen (i det minste våre barn).
Dette syns jeg er ganske typisk for hvordan det har blitt i dag - du ser det igjen i trafikken, i skiløypene og på veiene i marka (der går/sykler de ikke bare på folk, de slår jo etter dem også, folk er gærne!).
Man kan vel ikke gjøre stort annet enn å konstatere at sånn har det blitt, forsøke å gå foran med et godt eksempel selv, og prøve å lære sine egne barn alminnelig folkeskikk. Og satse på at det sprer seg...?
Ja sånn er ikke bare nordmenn, har reflektert over det samme når vi er ute på tur her hvor vi bor. Ikke at vi har så mye snø akkurat, men der vi går er det ofte ikke plass til flere i bredde og en må vike til side. Føler veldig ofte det er meg som viker for å unngå kollisjon....
Legg inn en kommentar