Sakens kjerne er nemlig at jeg i halve livet, og mer enn det, faktisk, enten har hatt vekkerklokker innstilt på fryktelig grytidlige morgenmøter og / eller små barn som har krabbet over hodeputen min a la små lokomotiver med klaskende søkkvåte Liberoer i den ene enden og jublende morgenfreshe fjes i den andre enden. Dermed har min naturlige B pluss, eventuelt kanskje til og med faktisk C-rytme, blitt tvunget inn i en slags A minus. Etter mange år med tilvenning, har kroppen min nesten adaptert seg, og søvnsenteret har synkronisert seg med kravene der ute i verden på en måte. Altså har jeg blitt en slags morgenfugl til slutt...
Eller i hvert fall delvis. For gjett hva som har skjedd...!? Jeg har funnet igjen ungdommen i meg. (Wiii!) Jeg sover og jeg sover og jeg sover gjerne til klokken langtpådag i helgene. Og jeg liker det!!! Og, som sagt, tenåringene i kjelleren synes det er perfekt.
Lurer på om jeg skal stå opp nå?
5 kommentarer:
Ja, kanskje det?
Er et privilegium å være B+ eventuelt C-, selv om det er slitsomt med morgenfreshe unger den tida _det_ står på.
Minstemann sa nå på torsdag for å trøste meg, "Til helga kan vi sove lenge". Han har visst skjønt at det er en utfordring å stå opp så tidlig at han er klar til drosja kommer ti over sju.
Utover det skal jeg ikke si mer enn jeg sa over hos Livet leker
Kamelryttersken postet sist: Fagperson og pårørende, spiller det noen rolle?
Hmmm...., noe helt forskjellig fra denne kjærringa i grunn. Lørdag morgen jeg våkner kl 4 og tenker, bare MÅ!! det blir morgen snart så jeg kan stå opp (klart kunne jeg det, men sønnen hadde overnattingsgjest og følte vel neppe NRK MP3 var å slå på sånn mye før hanen gol) Søvn mye etter 9 og hele dagen min er i ulaget, for ikke å snakke om den hersens hodepina (eller migrene...)
Dusjen regjerer over Trøndelag og ikke et jævla sekund har den vært av siden fredag, våte veier, tette sluker, glattis, hæle dussan for en uke det skal bli på jobbm i ortopedens tegn for å si det sånn :-) Men hærlig har det vært og bare drevet dank innendørs uten et snev av følelse av at en skulle vært ut.
Klem til deg Nina
Gratulerer med dagen!
For meg handler det om antall timer søvn. Kroppen min er innstilt på 8 timer og 40 minutter, og etter den tiden våkner jeg, - med noen unntak. I helgene liker jeg aller best å legge meg sånn ved midnatt. Da får jeg en lang og fin kveld. Neste morgen våkner jeg opp litt før ni. Deilig! Det er godt å sove, og jeg tror ikke jeg savner de våte Liberoene i ansiktet i det jeg skulle møte dagen.
Gratulerer med dagen!!!
Syns det gikk veldig raskt og greit å falle tilbake til B-rytme så snart ungene greide å stå opp selv jeg. Deretter skrudde jo de raskt over til B de også, så hele familien er synkron nå, til og med bikkja. Problemet er jo de fem dagene i uka da man må tidlig opp, da sliter vi... :-S
Ser jeg er litt sent ute med å gratulere - med GÅRSdagen blir det jo nå da. Håper du hadde en fin dag, fikk sovet ut og fikk alt du ønsket deg, og forhåpentligvis litt kake også!
Du er da skjønn 9na og trenger da ingen skjønnhetssøvn???
(Men om du trenger på bruke det som unnskyldning ovenfor familien og kjente, så skal ikke jeg sladre;))
Legg inn en kommentar