Mitt liv som fender

Jeg er en fender. Jeg er en buffer. Jeg er den som står midt i mellom. Midt i mellom barken og veden.

Jeg leser korrektur. Jeg overvåker kommafeil, jeg ettersøker og-og-å blundere. Jeg sloss mot word-korreksjonene. Jeg overvåker justeringen av linjeskiftene... Og jeg er rett og slett meget imponert over innholdet... Og..., jeg ser at noen er så slitne etter siste ukes innspurt til særemnet, at jeg utnevner meg selv herved som buffer. Ingen skal forestyrre henne nå!!!

...Og hvis noen har noe mer å tilføye til Catta's særemne om eksistensialismen i Gaarders bibliografi, så må de derfor henvende seg til meg, for nå er jeg fenderen...

Ok...

Dette var ikke noe problem..., faktisk... Eller ikke noe stort problem, mener jeg... Faktisk ganske moro... Bildene er tatt med iPhone rett før... Og er preget av litt sånn skjelven "rett-før-"stemning, ikke sant...?

Faktisk så gikk det veldig bra..., i følge sikre kilder :) Jeg innså for øvrig for et par år siden etter en traumatisk episode at "-Jeg skal aldri tillate meg selv å bli så nervøs igjen...", og det har jeg holdt på en måte... Og det er lurt, faktisk...

... I prinsippet, mener jeg...

Er det grunn til å bli stresset...

...fordi man ikke er stresset...?

Jeg tror jeg har blitt voksen. Eller noe sånt. For det første så var jeg ikke stresset i det hele tatt da jeg skulle til tannlegen sist, jeg pleier å ha både svette hender og vondt i magen, når jeg skal til pers, men jeg var faktisk ganske rolig og svært lite bekymret... Og faktisk, så var det heller ikke grunn til noe annet, så en eventuell pulsøkning hadde vært rett og slett unødvendig... (Lett å si i etterpåklokskapens klare lys...).

Men for det andre, og det er det som egentlig bekymrer meg litt akkurat nå..., så er jeg så skrekkelig lite bekymret og (absolutt nesten ikke) stressa selv om jeg om tre dager skal ha 2 x 20 minutters foredrag på engelsk...

...Og det i seg selv er vel grunn til bekymring...?

Eller...???

Men er vi klokere...?

Vi ser "The Bucket List", en vemodig film med en historie om to menn med skrekkelige diagnoser og prognoser... Den ene figuren spilles av Jack Nicholson, og den andre spilles av...? ...Hvem...? "-Freeman", sier Kjæresten, men hva heter han til fornavn...?

Vi Googler; "-Bucket List og Jack Nicholson og ? Freeman". Svaret er umiddelbart... Morgan heter han, Morgan Freeman...

"-Dette kunne vi ikke for 15 år siden", sier jeg til Kjæresten, "finne ut svaret på tre sekunder..."... Men det kan vi jo altså nå... Men vi lurer; Gjør dette oss klokere...?

Golfball i solnedgang

Grønmo, en vanlig søndag i oktober...;

Photo snagged by my iPhone of course.

Drømmen om å åpne et spisested

Det gjelder å begynne i det små... Og deretter øke på gradvis...
Ikke tvil om at første trinn i markedsundersøkelsen har full uttelling. Responsen er enorm og tilbudet kan knapt tilfredsstille etterspørselen...;

Oktoberlørdag i hagen

Minus en grad og strålende sol. Slett ikke verst.

 

Kremte...

Konferansetime

I dag har vi vært på konferansetime for minstemann...

Resultat: Litt ymse men i all hovedsak slett ikke så verst...

En helt uvanlig onsdag

En helt vanlig onsdag i et kirurgliv inkluderer å operere litt, snakke litt, ringe litt, skrive litt og mase litt på ungene om å bruke badehåndklene mer enn en gang før de legges til vask, rydde rommet sitt og fjerne smulene fra brødfjelen.

En helt uvanlig onsdag i et kirurgliv inkluderer å stoppe opp litt, reflektere over livets mysterier og love seg selv å ikke la seg irritere unødvendig over uvesentlige detaljer. I et par uvanlige oktoberuker har jeg forstått at enkelte mennesker klarer umenneskelige påkjenninger mye bedre enn hva jeg selv hadde kunnet. Jeg har nemlig en fantastisk venninde / kollega som har blitt fryktelig syk, og jeg håper jeg kan lære bitte lite livsvisdom av dette...

En vanlig tirsdagskveld

I dag burde det egentlig være en vanlig tirsdag i oktober.

Ettersom jeg ikke er helt i sving med ryggen enda, så har jeg jobbet hjemme i dag, og i horisontal stilling har jeg skrevet masse på et foredrag om menisker og meningen med meniskenes liv (eller sagt på en annen måte: "The importance of the meniscus or why do we preserve it"...). Til  middag har vi spist kjøttkakerester fra søndag, vaskemaskinen snurrer sine evige sirkler på vaskerommet, og blåmeisene har spist sin daglige liter med solsikkefrø fra materen i plommetreet. Catta har vært på tur med ponnien Erling, Anders har vært sammen med kompisene sine på Manglerud, og Kjæresten har ordnet med ny reparasjon av gearkassen til Golf'en..., og jeg har ikke heklet en eneste fastmaske... Med andre ord...;

Alt er altså som det pleier å være, og dette burde være en vanlig tirsdagskveld.

Men det er det altså ikke. Dette er en tirsdag jeg aldri kommer til å glemme.

En helt vanlig mandagskveld

rusker man plutselig liv i både molmassebegrepet, Avogadros konstant og beregner både antall mol per mililiter, milliliter per gram, og innser at det helt sikkert etter alle solemerker er sånn at IQ x skostørrelse / postnummer = molmasse uttrykt i n x Avogadros konstant...

... eller noe sånt...?
For øvrig, hvis noen brenner inne med spørsmål om logaritmer eller tredjegrads tyske verb, hvis det er noe som heter noe sånt..., eller hinduismen eller den franske revolusjon, eller flere byer i Belgia..., for den saks skyld..., så fyr løs nå... Jeg er her! Hvis ingen har gode spørsmål, kan jeg for eksempel utrede litt om meniskenes ultrahistologi..., etterhvert? Hvis noen er interessert?
Ville bare si i fra at nå er vi på hugget her...

Piletre-mormor-hekle-ruter / Piletre-mormor-hekle-teppe-en-gang-i-fremtiden

Ok, ok... Jeg gir meg! Det bare må bli et alpakka hekleteppe, rett og slett, og hvorfor må det det?

1) Jeg kan ikke sy (dvs. sitte..., = i denne sammenhengen faktisk bare et mikroskopisk luksusproblem, for se neste punkt...)
2) Jeg kan hekle (dvs. stå / ligge,..., og hekling kan gjøres i begge plan...)
3) Jeg har restegarn som rekker herfra til Andesfjellene der alpakkaen for øvrig lever, minst... Kan for øvrig ikke skjønne hvordan det kan skje, altså, at det vrimler av restegarnnøster, mener jeg, for jeg kjøper da aldri mer enn et par, tre nøster ekstra...? Jeg tror garnnøstene i restekurven lever et hemmelig liv jeg, og yngler i smug om natten eller noe...
4) Jeg har forelsket meg i The Willow Block..., er den ikke lekker...?
5) Jeg har fått hekledilla rett og slett

Planen er å holde meg til en slags pastell-sukkertøy-skala med enkelte spreke innslag, men vi får se etterhvert hvordan det hele utvikler seg... Og, ja! Alt garnet skal selvsagt være alpakka, fortrinnsvis rester... Rester av Drops Alpaca, Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka, og kanskje noen andre slag også... All alpakka som kan hekles med nål nummer 3.0 får være med...

Jeg ser selvsagt ikke bort i fra at restegarnlageret blir tomt, i hvertfall for de fargene som slipper gjennom farge-skala-sensuren. Eventuelt blir det en tur eller fem til garnbutikken, etter hvert, og da kan det jo hende det blir noen flere restegarnnøster etter det også. Time will show...

Og apropos time...; Hvis noen lurer på tidsskjema eller størrelse eller antall blokker totalt eller noe annet som krever matematiske kalulasjoner, så er svaret også "Time will show"...

Gammelt jungelordtak...;

Taushet er gull...

Derfor sier jeg ikke noe...

Catta's skjerf / scarf

Please scroll down for the English pattern.

Fantastisk når noen ønsker seg noe som jeg kan strikke! Catta ville ha skjerf i metervis i Oktober-himmel-grå alpakkaull i et mønster som ingen av oss fant noe sted, så her ble det improvisasjon og er kommer oppskriften. Ypperlig tv-strikk...

Garn: Miski alpakkaull fra Mirasol 5 hesper a 50 gram
Pinner: 4,5 mm
Legg opp 35 masker. Mønsteret går over 12 pinner. På alle pinner tas første maske løst vrangt av og siste maske strikkes rett, for kantmasker.
1. pinne: Mellom kantmaskene strikkes *3 rette, 3 vrange* 5 ganger, 3 rette.
2. pinne: (= alle vrangpinner / pinner nummer 2, 4, 6, 8, 10, 12) stikkes rett i maskene som ble strikket vrangt forrige omgang og omvendt.
3. pinne: Forskyv mønsteret en maske til venstre; dvs kantmaske, 1 vrang, *3 rette, 3 vrange* 5 ganger, 2 rette, kantmaske.
5. pinne: Forskyv mønsteret enda en maske til til venstre; dvs kantmaske, 2 vrange, *3 rette, 3 vrange* 5 ganger, 1 rett, kantmaske.
7. pinne: Forskyv mønsteret enda en maske til venstre; dvs kantmaske, *3 vrange, 3 rette* 5 ganger, 3 vrange, kantmaske.
9. pinne: Forskyv mønsteret enda en maske til venstre; dvs 1 rett, *3 vrange, 3 rette* 5 ganger,  2 vrange, kantmaske
11. pinne: Forskyv mønsteret enda en maske til venstre; dvs 2 rette, *3 vrange, 3 rette* 5 ganger, 1 vrang, kantmaske.
Gjenta 1.-12. pinne til skjerfet måler 250 cm. Fell av og fest trådene.
 
Snuppa her ville ha skjerfet naturell, altså ikke blokket.

Fantastic when somebody has a wish for something that I can knit! Catta wanted a long scarf in October sky grey alpaca wool and because none of us found the very right pattern anywhere, I improvised and here is the pattern. In fact, perfect knitting when watching tv...

Yarn: Miski alpakkaull fra Mirasol 5 skeins of 50 grams each
Needles: 4,5 mm
Pull on 35 stitches. The pattern is over 12 rows. In each needle slip the first stitch purlwise and knit the last stitch for edge stitches.
1. row: Between the edge stitches, * knit 3 purl 3 *, repeat *-* 5 times, knit 3.
2. row (= all wrong side rows /rows number 2, 4, 6, 8, 10, 12): Edge stitch, knit in stitches purled last row and purl in stitches knitted last row, edge stitch.
3. row: Slide the pattern one stitch to the left this way; Edge stitch, purl 1, *knit 3, purl 3*, repeat *-* 5 times, knit 2, edge stitch.
5. row: Slide the pattern one more stitch to the left this way; Edge stitch, purl  2, *knit 3, purl 3*, repeat *-* 5 times, knit 1, edge stitch. 
7. row: Slide the pattern one more stitch to the left this way; Edge stitch,*purl 3, knit 3*, repeat *-* 5 times, purl 3, edge stitch.
9. row: Slide the pattern one more stitch to the left this way; Edge stitch, knit 1, *purl 3, knit 3*, repeat *-* 5 times, purl 2, edge stitch.
11. row: Slide the pattern one more stitch to the left this way; Edge stitch, knit 2, *purl 3, knit 3*, repeat *-* 5 times, purl 1, edge stitch.
Repeat row 1.-12. until the scarf measures 250 cm. Bind off and weave in the yarn edges. 

Catta wanted her scarf natural, with no blocking.

Onsdag og saker og ting er himmelske igjen

Alpakkaull er himmelsk. Intet mindre. Særlig når det er kaldt og gufsent og skyene truer med regn og sludd og snø...;

...er det rett og slett aldeles  nydelig å tre på seg et plagg i alpakka, det være seg en jakke, en lue, et sjal eller et skjerf, eller to... Deilig og varmt blir det, uansett, og det kjennes som om varmen rolig brer seg innenifra og man får det lunt og godt uten at det blir hett og svett... Man føler seg rett og slett as snug as a bug in a rug, kan ikke uttrykke det bedre.

Til og med hagestumtjeneren vår digger alpakkaskjerf...;

Siste alpakkaplagg strikket i Smutthullet er skjerfet til Catta, og oppskriften finner du her. 

Flere himmelske innlegg finnes hos Petunia.

Noen ganger

...er det lov å legge seg kl 2200 og bare suse rundt på nettet...

Forklaringen

Jeg har alltid lurt litt på hvorfor det står i oppskriftene at bollene skal heve først, og deretter pensles med egg rett før de settes i ovnen... Det er jo mye mere effektivt å pensle alle i samme slengen, og så la dem  heve...? I dag slo jeg meg løs og lot effektiviteten blomstre og altså penslet jeg alle bollene først, lot dem deretter heve..., og ved steking kom forklaringen...; Pensling => skorpe => sprekker...;

...Og for dem som lurer; ja, jeg har bakt 32 boller og 32 skillingsboller i dag også, og ikke skrevet et eneste ord om menisker...

Bruker veldig mye tid på å ikke komme i gang

Jeg har begynt, på en måte... Og det burde være bra, for de språkmektige her i familien sier at "Well begun is half done"... Men ærlig talt, fortsettelsen er det dårlig med her i gården... Jeg har selvinnsikt nok til å se at min konsentrasjonsevne er på høyde med en kanarifugl, min kreativitet er på høyde med en meitemark, og min vilje er på høyde med en glassmanet, eller noe i den dur...

Saken er nemlig at jeg cirka hvert tredje minutt tenker på andre ting her i verden, enn det jeg egentlig skulle gjort, mener jeg... Hver gang jeg tar meg selv i nakkeskinnet, og motiverer for innsats med tekopp og powerpoint, skvetter arbeidsevnen til side som et glatt såpestykke og tankene svirrer i en fryktelig trist retning...

Derfor har jeg i dag ikke skrevet et eneste ord om menisker, men jeg har derimot strikket 40 cm på et skjerf, bakt 36 knekkebrød, 64 boller og en eplepai, enda vi ikke trengte hverken boller eller eplepai...

Himmelsk igjen / man trenger da ikke å dra så langt for å få en lang tur i ødemarken...

Østmarka forrige torsdag, fantastisk høstvær og fotografen (...c'est moi...) beliggende horisontalt fotograferende i 180 graders himmelsk vinkel...;

Deretter, samme sted, 2 sekunder senere, fotografen eller motivet, eller omvendt om du vil, er i 90 graders himmelsk vinkel...;

...Og enda to sekunder senere, fotograf eller motiv, eller annet kanskje noe helt annet, er i 0 graders himmelsk vinkel... ;

Hos Petunia dukker flere himmelske innslag opp ganske snart nå vil jeg tro... Det som i grunnen ikke er til å tro er imidlertid at jeg, som aldri pleier å rekke sånne heng-seg-på-greier som dette, legger ut innlegg før Mr Linky har kommet på banen... Er det ikke onsdag nå da Petunia...!!! :D

For lokalkjente, eller de som ønsker å bli det, lokalkjente altså, kan jeg opplyse at bildene er tatt av en bitte litte granne sliten 9na beliggende horisontalt en bitte liten stund for en ørliten ryggstrekk midt i lyngen på hoppkanten av den gamle Sarabråtbakken i Østmarka, der faktisk til og med Kong Olav hoppet skirenn i sin ungdom.

Bakken befinner altså ikke langt fra Sarabråten, på baksiden (østsiden) av vakre Nøklevann. Går man "hovedveien" rundt vannet sørfra, og forserer den lange bakken som går til krysset der veien rundt Nøklevann krysser veien til Mariholtet, og ikke går til Sarabråten, men i stedet velger veien som går til Mariholtet, og så forserer neste bakketopp, så er man der nesten... Stedet er akkurat der bakken flater ut før et nesten flatt parti på et par tre hundre meter fører til 90 graders vinkelen der skiløypa fra Gullsmeden kommer inn fra høyre før nok en bakke. Men altså, Sarabråtbakken befinner seg rett etter oppoverbakken etter krysset der bakken slakker av, 50 meter inn i skogen til venstre og 50 meter rett opp...

Bakken er nå nærmest grodd igjen og rast ned og ikke lett å finne, faktisk, men kommer man seg opp på hoppkanten, eller rettere sagt der hoppkanten må ha befunnet seg, og man så lukker øynene, så er man brått tilbake til 1907 og hører suset fra de to - tre tusen tilskuerene på sletten der nede og prustingen fra de tre hundre andre deltagerene i nakken... Er ikke dette magisk da...?

Uansett tok klatringen opp over kulen luven av oss, etter at vi allerede hadde klatret bakke opp og bakke ned et par ganger, eller enda mer, på jakt etter både geocacher og kantareller... Og hvilen med iPhone fotoshoot var en god unnskyldning for å flate ut litt...

Nå har jeg også strikket Haruni :)

Og jeg er kjempefornøyd!

Strikkefakta:
Gratis mønster på Ravelry, 148 gram Fin fra Du Store Alpakka, pinne nummer 3,5. Jeg forenklet mønsteret slik mange andre har gjort før meg og strikket glattstrikk i stedet for mønster A og gikk direkte til mønster B / blonderaden når jeg hadde øket til 249 masker. Garnet er bare rett og slett intet mindre enn fantastisk...! Bløtt og mykt og klør garantert ikke, ettersom det er 50 / 50 blanding av babyalpakkaull og silke... Lillafargen er rett og slett fantastisk, kan ikke gjengis per foto... Vitale mål er 160 x 70 cm og dermed er det passe stort til et par omdreinger rundt halsen innenfor kåpekragen :)

Hvordan verden blir snudd på hodet / livet er skjørt

Hvordan i all verden skal man klare å sette nok pris på liv og helse før det plutselig ikke lenger er en selvfølge...?