Du store kantarell

Kantareller sorterer offisielt under kategorien planter, underkategori sopp, nærmere bestemt matsopp, faktisk en ekstremt god matsopp... (Kan jeg få anbefale min, i all beskjedenhet, fantastiske  kantarellstuing...?). I teorien er kantarellene enkle organismer som under rette klimatiske omstendigheter og en for meg ukjent kjemisk sammensetning av jordsmonn (og der har jeg faktisk forsket endel, eller i hvert fall prøvd...), popper opp av undergrunnen der litt mycel av rette slaget tilfeldigvis befinner seg... På eksakt dette stedet, og ingen andre steder, står kantarellen plantet helt stille hele livet...

Men det er altså den offisielle forklaringen. Og som med UFO'ene i USA på 1950-tallet, finnes det flere forklaringer... Virkeligheten er nemmelig en helt annen. Jeg kan herved avsløre at kantareller faktisk er levende vesener... Kantarellene lever nemmelig et meget hemmelig liv... Når de er alene og ikke blir iakktatt, spretter og piler de omkring i skogen, hele dagen og hele natten, men hører de et menneske nærme seg, gjemmer de seg under en gresstust eller mosedott og blir aldeles usynlige og står aldeles musestille... Helt til menneskene har passert, da er det full rulle igjen...

Det gjelder altså å komme meget overraskende på kantarellene..., overrumplende faktisk, både for kantarelljegere og kantarellene selv... Jeg har lenge hatt en mistanke om at det foreligger en gjeng skjulte kantareller i Østmarka... Men jeg har altså ikke klart å overrumple noen av dem før i dag... Men i dag klatret ...(ehh..., skal ikke definere klatre)..., Kjæresten og jeg opp en fjelltopp (ehh..., skal ikke definere fjelltopp)...,  midt i tjukkeste Østmarka, og gjett hva vi plutselig så...? En kantarell, og jammen var det ikke selveste største bestefar i gjengen...;

...Og gjett hvem han var sammen med...? Jo hele kjukkeste slekta inklusive fire- og fem- og seks-menninger...!

Lurer du på hva du skal ha til middag i dag?

Svaret er Stifado!!!

Stifado er grekernes svar på fårikål. Da peruianerene innførte tomaten til Hellas, fant man fort ut at tomat var betydelig enklere å dyrke i Middelhavsklimaet enn kål, og dermed bytta grekerene ut kålen i fårikål med tomat. Og voila! Se hva som skjedde...;

Altså tager man et par kilo fårikålkjøtt av lam i passe biter. Man bruner dem litt i smør/olivenolje-blanding og putter dem i en gryte lagvis med gul løk i passe båter, som også er brunet/blanket litte grann, hakket hvitløk i fleng, hele svarte peppere, tørket timian, basilikum og oregano. Over det hele heller man et par bokser hermetiske tomater, og et par spiseskjeer med tomatpure puttes her og der i gryten. Stekepannen man stekte kjøttet i kokes ut med et glass eller to med hvitvin, eller evt rødvin, og man passer selvsagt på å skjenke et lite kjøkkenglass med vin til kokken i samme slengen. Deretter rister man litt på gryten så tomat og vin fordeler seg mellom kjøtt og løk, og man stikker oppi et par-tre laurbærblader. Platen settes på 3 så det hele kan putre et par timers tid mens man nyter kjøkkenvinen, skreller poteter til hjemmelaget potetstappe, lager en grønn salat og surfer i Bloglandia...

Bon apetit..., eller hva det nå heter i Hellas;  Bon όρεξη ?

Himmelsk igjen

"-Å himmel", sa min mormor når hun ble litt anterert, eller engasjert, eller sjokkert, eller noe... I dag har vel uttrykket gått litt av moten, for så vidt, og blitt avløst av noe sterkere kraftuttrykk, kanskje... Men, av og til, når jeg en sjelden gang hører uttrykket, minner det meg om mormor...

Og da kommer jeg av og til, til å tenke på mormors største prinsipp... Ikke at hun var pietistisk, eller noe, men hun håndhevet tredje bud med rigid hånd;

Man kunne ikke brodere, hekle eller strikke på søndager, fordi det var arbeid, uansett hvor moro og lite nødvendig det var, så kunne man absolutt ikke gjøre på hviledagen, fordi den var hellig. Selvsagt kunne man over hodet ikke vaske gulv eller ha klær på klessnora, på søndagen, med mindre man hadde barn i huset med omgangssyke på fjerde dagen, eller noe. Eller bleiebarn i nyfødtfasen med tøybleier. Og vaske vinduer, det var selvsagt så aldeles utenkelig på søndager, at det tør jeg knapt gjøre nå en gang, mer enn førti år senere. Det man derimot kunne, på en søndag, var å  vaske opp, og man kunne pusse sko, faktisk, vel og merke henholdsvis etter at man hadde spist søndagsmiddag med fersk suppe med melboller og dyrestek med grønnsaker og før man gikk ut, slik at naboene i hvert fall ikke skulle kunne si at man hadde upussede sko midt i blanke kirketiden...

...Og hvor vil jeg så med dette...? Jo, jeg kom til å tenke på, at å ligge på en krakk og strekke ryggen og se opp i finværet når man går tur, nærmest er himmelsk... Og jeg lurer på om mormor noen gang gjorde det.., for da hadde hun sikkert sagt "-Å himmel, så godt det er"... 

Flere himmelske innlegg hos Petunia.

Ops, I did it again

In fact, I do not really know how it happened, but suddenly it seems like I again have tangeled myself in to the extremely problemat... -ehh...; challenging situation of giving two talks in a foreign language...

Drawing board...;

... In fact, the feeling is rather good so far..., but I guess time will change...

Helt tøffel eller tøffelhelt...?

Bare de tørker, skal yndlingsdatteren få overlevert sine nye tøfler, håper hun liker dem, for da blir vel jeg en ekte tøffelhelt...?...; 

Heklefakta;
Oppskrift her, Sandnes fritidsgarn / 100 gram eksakt, heklenål nummer 6,0, garnityr med heklerundinger i Pt4, tovet i vaskemaskin 40 grader med litt grønnsåpe. Størrelse 38-40. Og prikkene ble jeg inspirert av her..., eller egentlig var det her faktisk...

Hvis hun ikke liker prikker men foretrekker ruter kan hun heller få disse;

Strikkefakta;
Oppskrift fikk jeg en gang som kopi i en garnbutikk, pt4-garn / x gram (skal veie dem når de er tørre), strikkepinner nummer 4,5mm, tovet i vaskemaskin 40 grader med litt grønnsåpe. Størrelse 38-40.

Sånn, nå føler jeg meg helt tøffel...

Lange oppoverbakker

Som kjent er det i motbakkene at det går oppover, men noen ganger må det være lov å spørre om det ikke snart er på tide med en aldri så liten nedoverbakke...

Nå har jenta vår vasset i oppoverbakker i motvind og sørpeføre i tre og et halvt år. Hun gir seg ikke, hun trosser glippetak og feilskjær, og går på igjen og igjen, og om igjen, med med krum hals og vilje av stål... 

Heia-tilrop ønskes her...

Sisyfos.

Er det ikke merkelig

...hvordan man noen ganger bare har så innmari lyst på noe...?

Jeg lurer på hvor den egentlig kommer fra, jeg, denne lysten, på noe... Ærlig talt føler jeg meg ikke sulten, ikke er jeg tørst, ikke har jeg gjort spesieller spillopper som krever ekstraordinær energitilførsel, og meg bekjent foregår slett ingen hormonelle krumspring i kroppen..., tror jeg...

Men likevel er den der, lysten... På noe å spise...! Den kommer snikende lydsløst på gummisåler mens jeg ligger intetanende og konsentrert på sofaen og leser artikler, mens jeg suser rundt og leter på internett, når jeg rusler i trappen for å hente en kopp te, mens jeg leter etter shampoen i dusjen, ...hele tiden, faktisk, stadig vekk... Plutselig bare sitter det en bitteliten grønn demon på skulderen min og hvisker innsmigrede i øret mitt...;

"-Hmm, hva med et aldri så lite knekkebrød..., et sånt deilig hjemmelaget frøknekkebrød med blåskimmerost og paprika på...?!". Djevelen har trådløs forbindelse til mine smaksløker og smaken av solsikkefrø + frisk kald rød paprika blaffer opp... "-Eller, kanskje en vaniljeyoghurt med bananskiver oppi...?". Vaniljefrøblaff... "-Eller en sjokoladebit...?!?". Sjokoblaff! "-Eller potetgull...? SuperBLAFF!!!".

Nei, nå orker jeg ikke mer!!! Jeg resignerer!...Godt det er er freddan'...!!!

Klar for iskalde morgener

Sånn, da stiller jeg klar i startsgropen for iskalde morgener med nye alpakkavotter...;

I følge mønsteret skal vottene fores med ensfargede votter strikket med masker som plukkes opp fra kanten ved mansjetten, men i og med at jeg strikket dem på 3,0 mm pinner, ble de for trange til foring foreløpig i hvert fall, vi får se om de vokser i bruk... Det har jeg vært borti før...

Strikkefakta; 3,0 mm pinner, Drops Alpaca i fem farger, totalt 55 gram, hanske-størrelse 7,0 (uten foring).

Vottene så jeg for øvrig første gang her, og siden har jeg ikke fått dem ut av hodet...

Lilla igjen

Det er ikke bare jeg som har dilla på lilla..., denne skal reise med posten i dag...

Oppskriften finner du her, og jeg har som før brukt Drops Alpaca dobbelt garn, 65 gram, pinner nummer 4.

Passer på

"-Mens du strikker lilla lue, ligger jeg her og passer på garnet, jeg", sier Tiger... "-Så ikke det stRikker av...";

"-Og ettersom jeg er ørlite granne søvnig, så sier vi at jeg har sovende vakt... Prr prrrrrr... Zzz..."...

Og så satser vi på at mottakeren ikke er allergisk mot katt...?!

Drops-jakke # 6

Ferdig!!!
Som alltid tar monteringen myyye lenger tid enn strikkingen. Men, herved erklæres altså Drops-jakke-prosjektet som endelig avsluttet. 

Strikke data: 
Størrelse M, pinner 2,5 / 3,0 millimeter, Garnstudio Drops Alpaca totalt 319 gram / 6,38 nøster i en haug med farger, 6 stk perlemorsknapper.

Noen endringer av mønsteret ble det jo selvsagt, som planlagt... Hvis noen er interessert deler jeg gjerne mine erfaringer...

Besudlet av lilla

Ikke kan jeg skryte på meg å være særlig oppdatert på fashion, knapt kan jeg navnet på fine merker, ikke leser jeg motemagasiner, og jeg driver slett ikke med vindusshopping... Men likevel har årets farge nummer 1 sneket seg inn bakveien hos meg, plutselig og helt umerkelig, og for meg ganske overrumplende... 

Jeg antar at mitt akutte og intense sug for dyp lilla har sin rot i det store og skumle internett... Mens jeg har surfet intetanende og uskyldig på Blogger og Ravelry, har min sjel blitt besudlet en bitteliten ide om dyp lilla... I ubevissthetens store dyp har lillafargen vokst og vokst, fra en liten spire, til et svært behov... 

I går fikk jeg nemlig en plutselig og overveldende uimotståelig trang til å kjøpe fem nøster Fin fra Du Store Alpakka... Ikke ante jeg at jeg over hodet skulle i garnbutikken en gang, før jeg stor der med dyp lilla i posen...;

Og i dag fikk jeg faktisk enda større trang, ja faktisk en smule pasjon..., til å kjøpe en pasjonsblomst, dyp lilla selvsagt...;  

... Hva blir det neste...?

Rett til himmels eller rettere sagt Himmelsk # 1

I dag gikk turen til et sted vi tidligere bare har vært på ultra-kjappe gjennomreiser, bokstavelig talt... Stedet har rett og slett ganske mye himmelsk over seg, i ordets rette forstand... For det første, før i verden gikk turen herfra rett til værs / himmels, og for det andre, nå har det blitt intet mindre enn himmelsk vakker her...

Stedet er nemlig området ytterst på Fornebulandet, akkurat der enden på rullebanen var en gang for ti år siden...I stedet for asfalt og flystøy finnes nå gress, trær, strand, fugler, hunder og et himmelsk vakkert vær...

Fra et utkikkspunkt kan man beskue utsikten i alle himmelske retninger og sørover ser man Torvøya rett fram foran Askeråsene, Grimsøya til venstre og Skaugumåsen i horisonten mot høyre: 

Nordover ser man åsene rundt Oslogryta og jeg peker selvsagt dit jeg kommer fra...

Det første bildet er herved påmeldt Petunias "Himmelsk"-greie...

Er i gang...

...med min versjon av  Fiddlehead mittens..., og jammen godt er det for her var det bare så vidt over null i natt...

 

Strikkes i Drops Alpaca på pinner nummer 3, med enkelt garn...  Foreløpig god følelse for størrelsen...

Nød lærer nøgen quinde at spinde

Siden mai har jeg som sagt vært litt dårlig på sitting. Først var jeg egentlig kun best på ligging, men etterhvert har jeg blitt veldig god på gåing også. Og ståing. Og bittelitte granne sitting, helt ærlig talt så er jeg ikke så god helt der enda, men jeg ligger (det vil si sitter) i hardtrening, så snart er det kapitlet tilbakelagt tenker jeg.

Men så er det det der med å skrive da, på pc'en... Det har jeg blitt ekstremt god på i liggende stilling, man må jo følge med på internett, selvsagt... Og strikking fungerer fint, så lenge det ikke er de største plaggene og sånt... Og tv-titting, der er jeg god, men et vrient poeng er at det er rimelig vanskelig å ligge horisontalt og strikke med lesebriller og titte over kanten til tv-en, faktisk helt umulig! Derfor strikkes nå uten briller, men uten briller ser jeg ikke feilene heller, så det går opp i opp på en måte... Dype samtaler, middag med saus og hvitvinsglass er heller intet problem i liggende stilling, det blir bare litt mere klesvask..., av sausen altså, ikke av de dype samtalene... Verre er det imidlertid hvis man skal prøve å oppgradere seg litt faglig og forholde seg til bøker og artikler og masse papirer og samtidig skrive noe fornuftig på pc'en... Da blir det lett kaos og skuldrene kommer opp til ørene og magen blir rett og slett for liten...

Oppheisbar pult til x antall penger, er selvsagt et nærliggende forslag, men det gidder vi ikke å investere i, dette er som sagt ganske snart et tilbakelagt stadium...

Så her er den nærliggende ultra-fleksible løsningen...; Voila! Renessanse for strykebrettet!!! (Og jeg som digger multi-bruk...) (Dessuten, aldri har vel strykebrettet vært brukt så mange timer i strekk...).

Ganske greit, rett og slett, og dessuten har jeg lest at man forbrenner 35 % mer kalorier når man står enn når man sitter, og slikt skal man jo ikke kimse av, faktisk... I tillegg, hvis man permanent sørger for å ha papirer sortert i en viktig rekkefølge liggende utover strykebrettet, så slipper man faktisk å stryke... Så minst to fluer i en smekk...

9na har gjort ting hun ikke trodde hun kunne :)

Sånn, da var det ferdig! Jeg har lenge beundret Frk Badegakks fantastiske blondesjal, særlig dette... Etter masse surfing på Ravelry og timer med vurdering og fundering, kom jeg til at det enkleste ofte er det beste, eller rettere sagt at et lite og enkelt som oppstart er bedre enn et stort og komplisert...

Derfor ble det Annis, strikket i Sandnes Garn Mini Alpakka, på pinner nummer 4,5. Det gikk med litt mindre enn to nøster og eksakt vekt skal jeg komme tilbake til når jeg får kjøpt batterier til vekta :)

Sjalet ble 150 x 40 cm, altså mer som et skjerf enn et sjal, og det passer meg ypperlig. Fint å snurre et par ganger rundt halsen inni jakkeåpningen. Bilder av seg selv mener jeg er oppskrytt og overvurdert, så jeg grep fatt i nærmeste modell og planla en lang photo shoot...;

Det viste seg at imidlertid at Figaro ikke var like begeistret for sjalet som undertegnede, og i og med at hun visst hadde en viktig avtale med en blåmeis eller liknende, boikottet hun allerede på bilde nummer to og skar avgårde...;

En lue gjør ingen vinter

Så selv om jeg har hatt luedille i sommer, så må vi vel kunne håpe på at alpakkaluene kan ligge litt på vent, en ganske god stund, enda, vel...?





Mønsteret er fra Ravelry, midterste størrelse med 96 masker, garnet er dobbel Tynn Alpakka fra Du store alpakka, strikket på pinner nummer 4.

Noen på min julegaveliste som har ønsker om farger...?

Kakestykkemamma

Jeg vet ikke jeg, om jeg er curlingmamma eller speilmamma eller helikoptermamma... Det må andre mer objektive svare på, i den grad det over hodet er viktig å klassifisere, da... Helt ærlig talt kjenner jeg meg igjen i flere av rollene, og jeg tenker at hvis min mammafunksjon er satt sammen av et lite kakestykke fra hver av de nevnte utrerte rollene, i kombinasjon med rause kakestykker med kjærlighet, humor, sunn fornuft og tilstedeværendehet, så blir det kanskje ikke så ille likevel...

Jeg tror uansett at litt curling om kvelden kan være gunstig for både lekselesing og husfred...

 Zits kommer herfra

Noen som har en knallgod oppskrift på lekse-cookier å dele med en kakestykkemamma...?

Hvordan rettferdiggjøre at man spiser epler rett fra treet i stedet for de rynkete i kjøleskapet

Eplesesongen har begynt her i huset, eller rettere sagt i hagen... Våre to bittesmå epletrær jobber på spreng for tiden og er i ferd med å ferdigstille en stor haug med deilige epler. For en pasjonert fruktfrik som meg, er instant frisk frukt direkte fra treet uimotståelig lekkert og de knasende sprø nesten modne eplene fra hagen er myye mere fristende enn de litt rynkete og bløte kjøpeeplene på kjøkkenet...


Derfor kort prosess med alle kjøleskapepler... ;


Rot i skuffer og skap og rør hvitt 150 g smør og 150 g sukker, bland i 4 egg ett etter ett, bland i 150 g hvetemel, 2 ts bakepulver, 2 ts vaniljesukker, 2 dl melk/fløte eller til nød en liten rømmeskvett, en klype salt og en klype malt allehånde. Svupp dette oppi en egnet kakeform. 


3-5 epler skjæres i småbiter, gjerne med skall men fjern for all del stilker, kjernehus, stygge merker, frekke marker og klistremerker a la "Golden Delicious" og sånt. Putt eplebitene i en plastpose med 2-3 ss sukker (gjerne brunt) og 1 ss kanel og bland godt. Hiv eplebitene oppå kakedeigen i en stor haug og ikke bry deg om at eplene ser ut til å være uten kakedeig de øverste 2-3 lagene, kaken vil heve seg opp mellom eplene etter hvert. Topp det hele med en neve hakkede hasselnøtter og stek det hele i 175 grader i 40-45 minutter. Server med is og enjoy...