Oslo; En Fugl Fønix

Det er store ting som skjer i Oslo om dagen... En gigantisk renovasjon, faktisk, en slags "Extrem oppussing" i superformat.. Hele Bjørvika blir revet og ryddet og som en Fugl Fønix skal det fram fra asken sprette en moderne og ny bydel med boliger, butikker, restauranter, allmenninger og strandpromenade, om kun få år...

Gamle og stygge industribygg er revet og barcode-husrekken er i ferd med å bli Oslo's nye skyline... Trafikken i østgående retning er nå blitt undersjøisk, og vestgående løp i Bjørvikatunellen skal åpne i løpet av høsten. Trafikkmaskinen skal rives til våren, og endelig skal Operaen få de omgivelser den fortjener.

Denne helgen har den store hvite gangbroen over Jernbanen vært åpent for publikum, som en liten sneakpeak på hvordan det vil bli å promenere på Jernbaneallmenningen når den står ferdig etterhvert. Gangbroen ble produsert stykkevis og delt og ankom Oslo i biter via sjøveien i våres, og deretter i nattens mulm og mørke kjørt over E6 / E18 for montering der den endelig står i dag...;

Bildet er tatt fra Ekebergskrenten i dag midt på dagen, og jammen er det synlig at høsten er i ankomst når man sammenlikner med bildet tatt nesten samme sted i vårsol for halvannet år siden...;

På bildet fra mars 2009 mangler forresten noe viktig for oss Osloensere, som er tilstede igjen på bildet fra i dag... Noen som gjetter hva det er...?

Og for dem som har en arkitekt eller noe sånt i magen, så er dette interessant lesning...

Og for dem som ikke er så interessert i arkitektur, så anbefales denne bloggen...

Godt å slippe

Denne fredags ettermiddag i august fryder jeg meg over det enkle faktum, at jeg slipper... Jeg slipper å slite med å rigge til sykkelstativet på biltaket, jeg slipper å gremmes over søkkvåte værmeldinger og sleipe gjørmevarsler, jeg slipper å lure på passende klesmengde, jeg slipper å spise pasta til middag for fjerde gangen på en uke, og jeg slipper å stille vekkerklokka på kl. 0445 i morgen tidlig...
 
Men, rett skal være rett, i god olympisk ånd er det selvfølgelig viktigere å delta enn å vinne, og det skal ikke stikkes under en stol at det er visse positive momenter ved å delta også... Det er både morsomt og sosialt, og ikke minst et super-motiverende mål for tusen treningstimer. Dessuten gjør det utvilsomt godt i kropp og sjel, og ikke minst skal man ikke kimse av at selvfølelsen ved å gjennomføre får et aldri så lite kick... Dessuten smaker aldri halvliteren bedre enn etter drøyt ni mil bortover og 1751 meter oppover på sykkel...

Men, når jeg tenker på den drøyt halvtimes lange oppoverbakken fra Rena til Skramstadsetra, på hvordan man må bære sykkelen mens sykkelskoene sklir i gjørmehavet som rekker til knærne i skogen oppover til Bringebusetra, på de milelange grusveiene via Kvarstaddammen og de illsinte Rosinbakkene som svir i lårene på vei opp til Storeåsen, på gjørme og sand som skvetter og forsteiner i bremser, gearsystemer og øyne og som umuliggjør nedkjøringen via elveleier og balettbakken til Lillehammer, ...da tenker jeg, at det er jammen godt å slippe...!

God tur til alle som skal sykle årets Birkebeinerritt   :)

Om å ligge seg fram her i livet

Fysioterapeuten råder meg; "- Gå en halvtime, ligg ti minutter, gå en halvtime, ligg ti minutter...osv osv..."

På en halvtime kommer man ikke langt hjemmefra, da, men jeg har hørt at mange hevder man kommer både lengre her i livet og høyere på karrierestigen hvis man er litt strategisk og velger å ligge seg til det, litt her og der... Så jeg gikk for denne taktikken i dag, men hadde altså med meg samme mannen hele veien ;)

Derfor har jeg i dag ligget på t-banen, ligget på Operaen, ligget på Sukkerbiten, ligget ved Danskebåtkaien ikke minst, ligget på Akershuskaien og tatt bilder i perspektiv a la maur mens Kjæresten snuste rundt på jakt etter Geocacher... Og, sist, men ikke minst, må vi ikke forglemme at jeg har bonusligget i en deilig toseter på Olivia på Aker brygge inkludert lunsj i solen...

Nå er jeg en av dem

En ting er at ekte nordmenn er født med ski på beina, det skal vi ha... Vi snører vår sekk og spenner våre ski og langer ut med Kvikk-Lunsj og dobbelttak enten det er tjue blå eller klisterføre... Sprekt folkeferd...

Men; for meg blir det litt absurd med disse rulleskigreiene... Så fort snøen så vidt er vekk og asfalten antydningsvis er tørr, i mars eller der omkring, så tyter de fram, med hjelm og knebeskyttere og solbriller med speilglass og innbitte blikk mot neste bakketopp, og ikke minst innbitte og hatefulle blikk i retning enhver slappfisk som drister seg til å bruke bilveien til biltransport og slett ikke som treningsløype... Det er nå nesten synd på dem, synes jeg, som ikke kan nyte våren og sommeren uten ski på beina, og føle i kroppen hvor godt det er å rett og slett bytte aktivitet en stund og ta seg en fottur med sekk i stedet for å jobbe på dobbeldansen, eller skøytetakene eller hva det heter alt sammen... Litt absurd er det jo, også, faktisk, med ski og staver i sommervarmen...

Enda verre er det jo imidlertid med disse gå-stavene... Kjerringer i ceriserosa Nike-jakker med staver i alle aldre (kjerringene, ikke stavene) langer ut gate opp og gate ned mens svetten spruter og folk og bikkjer skvetter veggimellom for å ikke få en stav i øyet. Ganske tåpelig, rett og slett... Er det muulig?? Det må da være andre måter å få ut hormonbølgene...?

Men, nå har sannhetens time kommet, eller, mer korrekt: Sannheten har innhentet meg. For, som jeg jo har hintet om i dette medium i tide og utide siste tiden..., pusler jeg med å få ryggen i hakk igjen, eller noe sånt... Som den lydige pasienten jeg er, medfører det at jeg etter fagpersoners anbefalinger og i tråd med nyere internasjonal ortopedisk litteratur går og går og går og går og og nå har jeg til overmål til og med gått til en fysioterapeut... Og nå kommer vi til sakens kjerne...; Han har altså har anbefalt meg veldig varmt å kjøpe g å - s t a v e r...

Ergo jeg hadde en rundtur til sportsbutikkene i nærområdet, og i de fire første fikk jeg absolutt bekreftet min mistanke om at det å gå med gå-staver, er befengt med en viss grad av kjerringstatus... Fordi, på forespørsel etter gå-staver, reagerte den ene 17-årige spreke butikkmedarbeideren etter den andre med å sende meg megetsigende sideveise skrå blikk, deretter skulte de litt flirende på meg fra topp til tå, fra mine skogs-skitne joggesko, til min cerise Nike, og Prada-solbrillene på toppen, eller omvendt, og svarte kjekt: "--Eh..., neihei, gå-staver ha'kke vi", altså underforstått at "det er bare sååå ut, assa...".

OK, jeg vedkjenner meg det, nå er jeg en av dem. En av kjerringene i cerise, med staver...

Apropos reglement

Apropos tidligere omtalte reviderte familiereglement for sikring av adekvat og sikker drift i påtroppende skoleår...: En forutsetning for senere innetider for familiens yngste i helgene særlig, er at det skal rapporteres hvem man skal være sammen med og hvor man skal oppholde seg...;


Zits har jeg tyvlånt her, men det skulle bare mangle om ikke han kan blogges her, jeg har nemlig sterke mistanker om at Zitstegnerene smugtitter inn i vårt hjem og snapper ideer fortløpende...

Nytt års-forsetter...?

Nyttår i august? Neida, det er det selvsagt ikke... Men nytt skoleår er det, jo, og da føler jeg det på en måte er oppstart av nytt arbeidsår også, på en måte... Og på en indirekte måte uløser det at skolen har ny-start i august en slags oppstart av nytt år i familien også. Selvsagt krever skolestart oppgradering i klesveien, klipp av sommersveisen og innkjøp av det skoleutstyret staten ikke betaler som blyanter, skrivemapper osv.

Men høst betyr også at familielivet må tilbakeføres fra ferieukenes løssluppenhet til mer regulerte ordninger. Særlige problemområder som må tas tak i er "sove"; ja, sove skal vi, men til regulerte tider og på regulerte steder med begrenset adgang til overnattingsbesøk, og "mat"; jada, det skal vi også ha, men mer regulert i forhold til tid, sted, mengde, næringsinnhold, og så videre. Videre må vi snekrefinpusse litt på de klassiske gjengangerene "klesvaskhauger som er konglomerater av rene brettede og møkkete krøllete og gjerne våte og sure klær", "støvsuging nå om dagen uten aktiv støvsugerfører i familien", plenklipp, søppeltømming, bordmanerer a la snakke-med-eller-uten-mat-i-munnen, innetider, og bla bla bla... Dere skjønner vel tegninga.

Hvert år innser jeg at de gamle reglene er utdaterte... Ganske merkelig at de reglene som gjalt i juni er fullstending utdaterte etter bare to måneder, men det er de altså, hvert år faktisk... Om det skyldes ungenes vekst a la ugress i sommerukene eller mental bråmodning etter overdose sol eller netter med sørlansdchips og dvd'er i smug, vites ikke... En annen mulighet man heller ikke skal skyve under teppet (eller var det børste under stolen...?) er at undertegnede til tider kan ha noe manglende evne til å håndheve reglene konsekvent gjennom hele skoleåret, men det skal ikke utdypes nærmere her, for det kan jo hende podene leser bloggen og det ville vel bli et sjokk for dem hvis jeg innrømmer min inkonsekvens...

Men men, konklusjonen er, at det hvert år er nødvendig med en omfattende og detaljert oppgradering av opplegget for driften av AS Hjemmet. Opplegget innebærer blant annet nye avtaler for månedslønn for familiens yngre garde samt detaljerte forhandlinger om krav, plikter og sansksjonsmuligheter i forhold til nevnte godtgjørelser... Høstens forhandliger er i nå boks og i år mener jeg vi har funnet en vanntett løsning som kanskje holder en liten stund utover høsten...



Mitt nyttårsforsett denne høsten er å sjekke om opplegget virker og i så tilfelle skal jeg selge det til dyr pris til desperate tenåringsforeldre. Merk dere bloggadressen her, og kom tilbake om noen måneder for å sjekke oppdateringer.

PS Zits'en er stjålet her.

Hva søren er det med Sandnes Mini Alpakka?

Jeg klarer det bare ikke, jeg, å treffe i midten inni Sandnes Mini Alpakka-nøstene...

Siden jeg var liten, har jeg lært at man skal åpne nøster fra innsiden..., og det pleier gå bra, men suksessraten er ganske lav med Sandnes Mini Alpakka... Godt at Kjæresten liker litt håndarbeide foran tv-en...

Sannhetens time nærmer seg / Modifisert Dropsjakke # 6

Jeg fant ut i dag at det går an å sy i stående stilling, hvis man setter symaskinen oppå en lav stol oppå bordet... så nå får vi se hvordan det går med jakken...

Og til alle som lurer..., og som sender hyggelige meldinger... Et prolaps er ikke unnagjort i en håndvending, nei, for sånne som er så utålmodige som meg...

Mitt lille land / mitt nær-tur-område

Dette er sommeren jeg ikke kan skryte på meg å ha kommet opp på den høyeste fjelltoppen eller ut på det ytterste skjær, men på tur kommer jeg, stadig vekk... Og heldigvis, selv om vi bor godt innenfor Oslos grenser, har vi perfekte turområder rett utenfor ytterdøren. Sannsynligvis finnes ikke mange hovedsteder i verden med urørt urskog innefor bygrensen, men tar man til høyre fra dørterskelen vår, og tusler et par kilometer, står man midt i svarte granskaugen, bokstavelig talt... Østmarkas Venner holder i gang et imponerende nettverk av rød- og blå-merkede løyper og stier, men gjør man en avstikker fra disse, kan man gå i timesvis uten å møte andre enn en og annen av skogens kongler...

Setter man nesen andre veien, og legger kursen ut døra til venstre, kommer man til mer siviliserte gangveier i området rundt Østensjøvannet. Området strekker seg som en 5-6 kilometer lang grønn arm ut fra Østmarka og sentralt ligger altså vannet, omgitt av myrområder, kratt, fotballbaner, skoler og bebyggelse. Myrområdene og krattene er perfekt for fugler og området er klassifisert som fuglereservat, det eneste i verden, som ligger sentralt i et bebygget område.

Bilder fra kveldsturen i går langs vestsiden av vannet; mot bebyggelsen Oppsal og Skøyenåsen;

... og mot Bøler og Bogerud... Heisekranen er på byggeplassen for nye Bøler Kirke;

Og til slutt et par bilder fra formiddagsturen i går, tatt fra nordenden av vannet og man skimter bebyggelsen på Lambertseter;

Og en litt annen vinkel, slik at man med fantasi kan skimte Rustad i det fjerne...;

Det siste bildet her, Petunia, er herved med i fotokonkurransen din...

Slik pusser man opp en etasje før man får blunket...Det gjelder bare å 1) ha inspirasjon og 2) ha ungdom som kjøper inspirasjonen og 3) betale

Ganske fantastisk altså, hva man kan få til når man har et par inspirerte tenåringer, driver litt administrasjon, praktiserer tidligere undertrykte slavedrivergener og et vifter med et par VISAkort...

Vi skulle egentlig bare la Catta male rommet sitt, da hun kom hjem fra Isle of Wight... Så vi investerte først i en tiliter med Harmoni i farge Refleksjon. Malingen inntraff ukomplisert med ærlig innsats av Catta og etter en smule hjelp til maskering og gode råd fra undertegnede... Og da det var ferdig, og etter litt fram og tilbake innså vi plutselig at skolepulten fra 4. klasse kanskje ikke lenger passer for en jente som har vokst til en voksen 18-åring, og at kontorstolen dessuten var ganske håpeløs både i farge og til å sitte i, og dessuten trengte hun noen nye hyller, og noen hyller til, og en rulleskuffeseksjon og et nytt flott kampfiskakvarium og nye gardiner og sengeteppe og gulvteppe og plakatrammer og ..., ja vi er ikke helt ferdige, enda, men jeg tror det blir fint... Hun trenger nok noen lys-ting...

Og så spredte inspirasjonen seg til naborommet, der Anders bor. Her skulle også males, plutselig, og visst skulle både teit hylle byttes i glass tv-bord, og kampfisk i tøft akvarium er selvsagt et must... Rent bortsett fra dette, er Minstemann relativt minimalistisk innrettet inni hodet sitt og vil helst ha rotet sitt bortgjemt enten i Mammas bod, eller i et surr i en topp oppå spisebordet i stua, der det riktignok ikke fremstår ikke lenger er fullt så minimalistisk som Mamma kunne ønske... Men rommet, tror jeg, blir fint... Med litt mere lys-greier...


Inspirasjon er fryktelig smittsomt... Så den spant videre og har nå spredt seg til gangen opp og gangen inn til kjellerstua, og ikke minst, inn i kjellestua, der Kjæresten i fjor høst begynte planlegging av hjemmekino med en skrekkelig dyr prosjektor, en billig rullegardin fra IKEA og et for meg ukjent antall, sannsynligvis knalldyre, høyttalere...

Så, klok av tidligere erfaringer, og full av optimisme, særlig med tanke på de ivrige og flinke malende tenåringer sist uken, har jeg full av pågangsmot nå investert i ny tiliter med Refleksjon, og satser igjen på ungdommen... Jeg stiller med inspirasjon, maskeringstape, bøtte og klut for feilskjær og enorme Dagobertsmørbrød og brusglass med isbiter ved trengende andledninger..., og regner med at dette malende stadium er kjapt forbigående her i huset... Inn i kjellestuen skal komme ny Ektorp med tre fotpaller, nytt teppe og masse goodwill for 14-års-gutta som bar inn fra IKEA hengeren... Og i gangen kommer to stk 100 cm skap for de potensielle her i huset, med skyvedører, det i seg selv er et vrient poeng ettersom jeg har tenkt mye på mulige knuffeepisoder på morgenkvisten utover vinteren, men, jaja, fint skal det være...

Kjellerstuekinoen har desverre pga visse vonde armer og sånt glimret med ferdigstillelse i nærmere et år snart, men nå om dagen skjer det jammen saker og ting i full fart i heimen. Ungdommen er i siget!!! Neste uke åpner vi tenker jeg...

Kommer det noe nytt på blueray neste uke som er fint??? Forslag til premierefilm???

(Innleggets bilder bærer desverre litt preg av iPhone i mulm og mørke en sen augustkveld. Det er mulig bilder av typen "etter" blir bedre...?)

Holder neppe...

...til et "Mitt lille land"-innlegg, men vi hadde en fin tur da, uansett...

Fem timer i skogen og årets første (!) bad sammen med Kjæresten, i fri natur, og første noen sinne, for min del, i Langvann, Østmarka...

Bildet er fra Smallvannsmosen, blåmerka løype...

Bra søndagstur med andre ord. Men hadde ikke med Nikon speilrefleksen i dag heller.

Mitt lille land

Her kommer mitt (første...?...) bidrag til Petunias fotokonkurranse "Mitt lille land"...;

Bildet er tatt med min iPhone på tur i dag i Østmarka, Oslo, nærmere bestemt på den blåmerkede stien over Skullerudåsen fra Skullerudstua i retning Rundvann, nesten helt på toppen, rett før det begynner å gå nedover igjen...

Slik er nemlig Norge, også, en søndags morgen, etter en regnfull natt, langt inne i skogen...