Bildeslang hos naboen for å gjøre et agurkinnlegg attraktivt

Det er neimen ikke bare de store mediene som har agurktid om dagen, det har jammen spredt seg hit til lille Smutthullet også. Men, til forskjell fra de store avishusene, som skriver spaltemeter etter spaltekilometer om nær sagt ingenting, skrives her imidlertid nær ingenting om noen ting. I hvertfall ingenting om noen ting med betydning for massene og kommende generasjoner. Her har det blitt garantert meningsfritt.

I tillegg har jeg blitt usannsynlig treg med kameraføringen... Som kjent kan en middels bloggehistorie løftes opp i skyene til å virke som et potensielt glimrende innlegg, dersom billedokumentasjonen er av god nok klasse. Ja, faktisk vil jeg påstå at selv et ganske dårlig innlegg med null innhold, også kan heves til middels nivå, dersom fotofinishen er på plass... Faktisk tror jeg at selv et skikkelig agurkinnlegg som dette, ved første øyenkast kan virke apellerende og friste til gjennomlesning, bare man har rett illustrasjon. Og det er jo meningen med en blogg, at den skal leses, mener jeg.

Derfor, i kunstens tjeneste, tar jeg nå en sjanse og gjør noe jeg ikke har gjort før. Jeg går nå rett og slett på bildeslang på naboens FB og rapper bildet som seiler under tittelen "En gretten fyr", og som illuderer gårsdagens meny, men som overhodet ikke gjenspeiler selskapets stemningsleie eller vertskapets gjestfrihet. Det var alt annet enn grettent, det vil jeg presisere. Og krabbene var fantastisk gode...

Selvsagt vil jeg være med!

Petunia har fotokonkurranse på bloggen sin, og selvsagt vil jeg være med!!!



Ut på tur, bare det slutter å regne...!

Skjer...?

Selv om enkelte av mine barn tviler på sannhetsgehalten i det, så er det faktisk sånn at jeg ikke er eldre, enn at jeg ble født inn i et møblert OBOS-hjem både med tv og med egen telefon på sjenken i stua... Den gangen var telefonen svart og hadde snurreskive og man ringte med 5 sifre mange steder i Norge og 6 sifre i de større byene. Skulle vi ringe til et annet sted i verden måtte vi rikstelefonere, hvilket betydde dyrere tellerskritt, betydelig mye dyrere tellerskritt..., i hvert fall ble vi oppdratt til å tro det... Skulle vi si hei til Mormor, for eksempel, ble vi inndoktrinert med å være høflige, snille og veldig raske... Så raske, at jeg husker enda at jeg fikk ekkel følelse i magen hvis Mormor svarte med litt lange setninger... Og å ringe til utlandet..., det var noe man knapt gjorde. Man skrev da brev i stedet, selv når det gjaldt sykdom og verre ting. Hadde man først reist til utlandet, så måtte man bare innfinne seg med å være avsondret fra virkeligheten i hjemlandet nærmest helt til man kom tilbake...

Sånn er det ikke i dag. Nå som alle har mobil i lomma, har verden skrumpet inn til et par hurtigtastertrykk, og vips så er vi like tilgjengelige for hverandre, enten man er på handletur i koffertbutikken i Bembridge, Isle of Wight, eller ligger i 90 km/t på Rv 2, som om man ligger i køyesengen i annekset bare fem meter utenfor hyttedøren.

Og mens man i min barndom graderte viktigheten av budskapet man vurderte å meddele per telefon, og ofte(st) endte med å gå til vennene, eller skrive brev til Mormor, eller ventet til søsteren kom hjem fra utlandet, har filteret i dag forsvunnet fullstendig.

Så, når iPhonen ringer midt inni skogen midt inni en krimroman, river jeg den opp av lomma og blir kjempeglad for å høre en kjent stemme..., som egentlig ikke har noe særlig viktig å si, men som ringer likevel, og spør...; "-Skjer...?"

Modifisert Drops-jakke # 5

Sånn, nå kommer jeg ikke lenger før jeg møter en symaskin (og et strykejern)...;

Så langt så ser det ganske bra ut, synes jeg, jeg føler lengden/bredden/min selvkomponerte innsving i livet virker lovende..., skjønt man vet jo aldri, da, før man får sydd/klippet og ikke minst prøvet...

Her kan du for øvrig se orginalmodellen, før mine modifikasjoner...

Ettermiddagstur for store og små

På dagens tur møtte jeg Skogens Dronning som var ute og luftet Skogens prins og Skogens prinsesse. Skogens Konge var nok på shoppingtur, tenker jeg, han glimret i hvert fall med sitt fravær og lot kona ta støyten med tvillingene på tur...

iPhone-bilder er liksom ikke helt av samme kvalitet som de som er tatt med Nikon speilreflekskamera, det kan man nok ikke påstå, nei... På den annen side, så kan ikke Nikonen hverken spille lydbok, fungere som telefon eller noen av alle de andre greiene iPhonen kan... Så da så. Jeg elsker multifunksjonelle dingser. Og jeg elsker menn som tar seg av shoppingen mens jeg går tur i skogen.

Modifisert Drops-jakke # 4 og krim på svensk

Endelig en oppdatering...

Til tross for stigende form med halvannentimesturer og ikke minst... glitrende nyydelig sommervær, så går strikkingen fremover..., og jakken har kommet på en pinne...;

For øvrig kan jeg meddele at Bodil Mårtensson er en lysende stjerne på lydbokhimmelen... "Jag vet du er ensam" er ganske skummel når man er ute alene i kantarellskogen...,

..., kan jeg fortelle... For ikke å snakke om på terrassen i solsteken med strikketøyet, da blir man lettskremt, da...

Og nå er jeg i gang med Bjørn Hellbergs "Førhexad"... Ikke mindre skummel der ute blant høye mørke knakende trær, nei...

... Og etter det skal jeg høre Carin Gerhardsens "Vyssan lull"...

Lyst på noe godt...?

Da anbefaler jeg en skive bruschetta eller fem til lunsj... Pluss et glass iskald hvitvin eller to og en solfylt dag på terrassen...;

Man tager rett og slett halvstekte rundstykker eller baguetter, skjærer dem i to på langs, smører dem med deilig kryddersmør (lag gjerne selv, se under), steker dem i 225 grader Celcius til de er litt gyldne og sprø... Deretter legger man på et deilig lag av følgende blanding; Små biter av tomat minus det bløte inni, hakket løk, hakket hvitløk, hakket basilikum, hakket timian, hakket rød chili, olivenolje og revet parmesan, og steker dem i 225 grader noen minutter til det lukter himmelsk...

Kryddersmør er alltid deilig å ha i kjøleskapet, supert til bruschetta eller bakt potet eller grillet mais eller oppå en biff eller hva som helst... Hakk en løk veldig fint, tilsett en kinesisk hvitløk eller to, en rød chili, og finhakkede urter av alle slag; basilikum, timian, gressløk, persille. Kna det hele inn med en passe klatt med mykt smør og gjem innerst i kjøleskapet...

Noe av det beste

med sommeren er å nyte morgenkaffen..., under blå blå midtsommershimmel...

Mange ganger har jeg tenkt, at det nesten er litt bortkastet med så mange flotte blanke sommerdager etter hverandre, på en måte... Man blir jo litt bortskjemt, eller blasert, faktisk, av alt det deilige sommerværet som strømmer på nærmest i overflod...

Og man tenker at man skulle kunne spart en dag eller to, til tøffere tider, liksom, og tatt dem ut som et lite smutthull plutselig innimellom 16. og 17. februar en gang, for eksempel, en gang det var knall kaldt med mange blå på termometeret og tommetykk is på bilvinduene og meterhøy snø i trappen og desimeterhøye papirbunker på jobben... Akkurat da skulle man kunne vekslet inn en dag med 20 grader klokken 0900 og morgenkaffe i solveggen...

Ikke sant...?

Alt er enklere

...på hytta...

Er det ikke litt snodig, da...? På hytta har man riktignok både færre kvadratmetre å støve og rote på, men man har faktisk også mindre tilgang på enkle ting som strøm, vann, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner, og så videre... Men likevel, er det så mye enklere liv på hytta, da...?

Merkelig...

Zzzommer...!

Ting folk sier og sånn

Folk sier ganske mye rart. Det er faktisk klinkende klart at veldig mye av det som blir sagt i tide og utide er ganske unødvendig. Og selvfølgelig. Og grenser til å være tett innpå det jeg vil kalle teit... Eller, i hvertfall, i ettertid undrer jeg meg av og til over hva som egentlig var den dype meningen med det som ble sagt...?

For eksempel; De siste ukene har jeg ikke holdt høy sosial faktor, av tidligere nevnte grunner, men jeg har da møtt en og annen nabo og bekjente og sånn mens jeg har forsøkt meg på vertikale øvelser. X antall ganger har jeg fått høre følgende: "Faktisk er jo det å bli operert i ryggen, en veldig fin erfaring for deg, da... Alle leger har godt av å være pasient og kjenne hvordan det er...".

Hva betyr det?

At det faktisk, fra en pasients synspunkt, er mye verre å være pasient, enn det pasienten tror, at alle legene egentlig mener...?

Eller...?

I dag har jeg vært på peonslang...

...og stjålet denne vidunderlig vakre silkepeonen fra en grøftekant...