...for er det ikke slik at man rett og slett skal snakke kunden etter munnen, da, og ikke slenge ut potensielt fornærmende hentydninger...?
For man vet jo slettes ikke hvor sårbar en stakkars kunde er, særlig når kunden er litt blek om nebbet og aldeles utladet etter en lang uke med ditto vakt bak seg...? For jeg kunne jo rett og slett ha blitt fornærmet, jeg, der jeg svinset rundt og klemte på alle garnsorter og bladde i alle oppskriftshefter for å finne den perfekte kombinasjonen...
For det var akkurat da, når jeg endelig hadde bestemt meg, at butikkdamen spurte (riktignok på en veldig hyggelig måte, når rett skal være rett, men jeg mistenkte egentlig umiddelbart at hun så de nye rynkene under øynene mine)...;
"Skal du bli bestemor, du kanskje...?!?"......Det var da jeg kjapt repliserte;
"Nei, det er til en venninde, faktisk...!" (underforstått at hun tenkte sikkert at da var den nybakte mammaen sikkert omtrent jevnaldrende med meg... Det er hun jo strengt tatt ikke, men det trengte jo ikke butikkdamen å vite...). Jeg gikk med hevet hode og oppstrammede øyenrynker ut av butikken og tenkte at her vant jeg 1-0.
Da jeg landet jeg i bilen og kom på at jeg hadde vært mamma i to år allerede da jeg var så gammel som min eldste sønn er nå...
(Oppskriften er fra Baby-Drops nummer 19 og garnet er Merino Extra Fine).
