fredag 10. desember 2010

Et fuktig innlegg fra Smutthullhjemmet

Hanne pleier å ha et dikt på bloggen sin hver fredag, og leseverdig er både lyrikken og hennes herlige refleksjoner om dette og hint. I dag slår jeg til med en liten trudelutt selv, i anledning siste døgns til dels ...ehhh... fuktige begivenheter i Smuthullhjemmet. Linjene er klippet fra Øystein Sundes uforglemmelige "Sjømannen og vannsenga"...;

Da bølja det så fælt at jeg fikk senestrekk,
og plutselig så sprang madrassen lekk.
Oi, oi, Kapp det gode håp!
To tusen liter vann er ganske mye vann
når en stor å blir mange bekker små.

Han kan det der med  å treffe spikeren på hodet og vel så det den mannen, som med sine ekstreme ordtryllerier og frodige språkblomster får meg til å le meg skakk over fantastiske historier om sokkene hans som er vekk i AEG'en så han truer den med AG3-en, hvordan snøfreseren høster inn juletreet etter kabelen, og en drøss andre uforglemmelige perler...

Og når ting kniper og er dumt, så er det jo alltid kjekt å ha er jo en morsom sang å forholde seg til, når rådyra er gode, liksom... For du skakke komme her og komme her, nemlig, og påstå at det er en festlig affære når vannsenga faktisk slår lekk, en mørk og iskald onsdagskveld sånn i 2230-tiden...

Da skulle han vært her, da, Øystein Sunde, og skrevet et par vers til på sangen sin, om vannsengen, mener jeg... Da kunne han skildret den utvilsomme lille antydningen til en smule amper stemning som utspant seg i Smutthullhjemmet da en sliten 9na vippet opp i sengen og ble ...ehh...våt... Klissvåt...Og dramatikken som utspant seg da hun ropte "Katastrofe...!" så katter og unger og hodeputer sto i giv akt... Og han kunne beskrevet i muntre ordelag hvordan Kjæresten i shorts (man går da med shorts inne hele året, for svingende), i -19 iskalde blå grader, i mørket, vekselsvis hang ut av soveromsvinduet sammen med hageslangen og vekselsvis sto med hodet ned i kloakk-kummen nede i gata...Med lommelykt, vel å merke...

Og han kunne beskrevet hvordan det arter seg når to personer med henholdsvis to vonde armer og en dum rygg sammen skal handle to nye tunge senger... Hvorav den ene, etter at den er båret opp en trapp og rundt et hjørne, viser seg å være feilvare og må bæres ned igjen..., og så må ny seng opp igjen...

Har du en morsom sang om dette, Øystein???

7 kommentarer:

Annepålandet sa...

Haha, - og huff! Jeg føler med dere.
Men du, da vi nylig kjøpte ny seng, fikk vi den levert på døren, båret opp trappen, montert fiks ferdig - og de tok med seg pappkartongen når de gikk. Vel verdt hver krone!
(Men når jeg tenker meg om, tok det visst seks uker eller noe sånn fra vi kjøpte den og til de kom med den, og det blir kanskje litt lenge å ligge på gulvet... med vond rygg?)

Kjerstis løse tråder sa...

Hehe, så vannsenga var lekk, scary. Men var det den nye sengen, eller var det en ny seng med feilvare som skulle erstatte den "inkontinente" senga?

Hanne sa...

Stakkars dere i Smutthullhjemmet! ..... og unnskyld at jeg humrer litt..... hehehe.
Joda, jeg husker hvordan det var å bli våt sent en kveld. Om det var vinter huskes ikke lenger nå, men at det var vått, ja det huskes.

livetleker sa...

Jeg har bare ett spørsmål: Ble det vannseng igjen?

Petunia sa...

Du vet, 9na! Frem og tilbake er dobbelt så langt!
Ønsker deg en fin helg:)

ArneA sa...

Og jeg som trodde vannsenger var på moten for 30 år siden.
Prøv Ekornes Svane neste gang

Gudveig sa...

Merkelig - nå ble jeg plutselig fornøyd med at vi kvittet oss med vannsengen for noen år siden. Vannet rant og rant og rant, gjennom slangen og ut i avgrunnen. Ingen panikk, ingen ble våte...
Savner den, nå i vinterkulda!