...Men, likevel skjedde det... En helt vanlig lørdagskveld tvang den seg fram, og plutselig, med et forløsende lite "popp", så var den her... Og den falt umiddelbart på plass som en helt naturlig og selvfølgelig del av førjulsstemningen i Smutthullhuset...
Ikke kan jeg skjønne hvordan vi klarte oss før Arne og Carlos kom med sine julekuler...
10 kommentarer:
Kjempefine kuler God Jul til deg og dine
Kjempefine! fader der har du neste års julegaveideeee damen! :)
Jeg syns de er fine jeg! Og selv om det er ganske nytt, er det liksom som om de alltid har vært her...
Strikket en i november, og var fast bestemt på at alle i familien (storfamilien, og den er stor) skulle få hver sin. Sånn gikk det ikke, jeg har fortsatt kun den ene, og den skal gis bort. Så jeg må nok strikke noen flere etter jul. En pr mnd kanskje?
Ha det godt!
Dit innlegg ligner en del på mitt. Prøv a tat en titt på www.sjokoquilt.blogspot.com.
Jeg hadde nemlig akkurat samme innstilling, lige til jeg pludselig hadde strikket en kule :O) Din er blitt superfin. Dette kommer til å bre seg :O)
Virkelig fin, dette er blant "fremtidens" julepynt, sier nå jeg.))
Kule kuler. Helst sikkert. Og for langt? nei .
Ikke på siste søndag i advent.
Glad er jeg i alle fall for at du er en mester til å strikke godt luer. Min har vært på hode i dag igjen, varmer, og er så fin atte :-) og tenker på deg gjør jeg jo hver bidige gang jeg drar den over hulderhåret.
Kuler, he he, ja de knuser i alle fall ikke de der, men ikke fatter jeg hvordan dere får det til.
Klem.
De er virkelig fine, og boka deres er lekker. Jeg vil også strikke sånne, - men på juletreet kommer de altså ikke. Der går grensen!
Hva fyller du dem med? Jeg ser at Arne og Carlos bruker denne ulla, men den er vel veldig dyr?
Hei Livet Leker...; jeg fyller dem med rester av vatteringsvatt til quiltede tepper, sånn som er ganske tykk, og klipper opp i mindre biter :) De blir ikke 100 % runde da, men ganske ok...
Legg inn en kommentar