Og jeg synes at jeg kjenner roen, også, jeg, faktisk... Stillheten i et nyfødt baby-hjem, den lykkelige stemningen, varmen, harmonien... Det er nesten så man hører sånne bittesmå baby-knirke-lyder, ikke sant...? Eller pustelyder, rolig og trygt, og de ørsmå velvære-sukkene..., og de første bablelydene...?
... Jada! Jeg er i babymodus...!
Hmm... *tenker en stund*... Og kommer på: Mageknipene, survingen, hylingen, bleiene som klasker over hodet mitt søndag morgen, vil-absolutt-slett-ikke-sove-om-natten, de stinkende Cherroxene, de gjenglemte våte parkdressene i barnehagen, vil-ha-godteri-NÅ-i-butikken, maset, leksestyret, fjortisraptusene, løsrivelsen...
Tja, tross alt, når jeg har tenkt litt på det, kommer jeg til at det jammen er like greit at jakken ikke var påtenkt å flytte inn i kommodeskuffen her i huset, likevel...
Jakken har jeg nemlig strikket til en venn som får en liten guttebaby på nyåret. Oppskriften fant jeg på Ravelry, og det gikk med 70 gram BabyUll fra DaleGarn på pinner nummer 3,5, pluss fem små hjerteknapper da...
5 kommentarer:
Ja, det er noe eget med å strikke babytøy. Kjempesøt jakke!
Posten er videresendt til håndverkeren her i huset
Hehe!
Jeg er i barnebarn modus jeg, men skal slettes ikke mase:)
Hold nå opp! Jeg får melkespreng av sånt snakk. Og så lurer jeg på om det antirobotordet jeg må skrive inn for å få kommentere her i dag er tilfeldig valgt - pubpens :-)
Du bli da snart bæssmor snart sjø...
:-)
Legg inn en kommentar