lørdag 30. oktober 2010

Mitt liv som fender

Jeg er en fender. Jeg er en buffer. Jeg er den som står midt i mellom. Midt i mellom barken og veden.

Jeg leser korrektur. Jeg overvåker kommafeil, jeg ettersøker og-og-å blundere. Jeg sloss mot word-korreksjonene. Jeg overvåker justeringen av linjeskiftene... Og jeg er rett og slett meget imponert over innholdet... Og..., jeg ser at noen er så slitne etter siste ukes innspurt til særemnet, at jeg utnevner meg selv herved som buffer. Ingen skal forestyrre henne nå!!!

...Og hvis noen har noe mer å tilføye til Catta's særemne om eksistensialismen i Gaarders bibliografi, så må de derfor henvende seg til meg, for nå er jeg fenderen...

5 kommentarer:

Koselig koselig sa...

Jeg sier bare at du er veldig flink!
Stå på Fender! :)

aPe sa...

Så flott da - og godt for Catta at hun har deg :-)) Helgeklem herfra :-)

livetleker sa...

Verden ville gå under uten mammafenderne.

tubakk sa...

Ja, er det ikke det vi er. Og det er vel flott. Men jeg har fundert litt på når vi er ferdig med det. Eller blir vi ferdig? Når var det våre foreldre "sa opp" den stillingen? Eller har de gjort det noen gang? Mange spørsmål, men har du svar?

ArneA sa...

Likte kommentaren til Livetleker men også fordi hun i en post har satt organtransplantasjon på dagsorden blant sine blogvenner.
Elers er jeg blitt bedt om å fortelle at dekke-sauene koster 800 kr pr stk, og ribbefett er vel ikke så ille som lutefisk søl fra torsk. Det er vel slik mat som helst kommer fra utstur med fendere.
:)