Som kjent er det i motbakkene at det går oppover, men noen ganger må det være lov å spørre om det ikke snart er på tide med en aldri så liten nedoverbakke...
Nå har jenta vår vasset i oppoverbakker i motvind og sørpeføre i tre og et halvt år. Hun gir seg ikke, hun trosser glippetak og feilskjær, og går på igjen og igjen, og om igjen, med med krum hals og vilje av stål...
Heia-tilrop ønskes her...
Sisyfos.
5 kommentarer:
Hold meg hardt i hånden, så strekker vi oss og roper `Girl Power` mot månen!!!
Huffda - det hørtes ikke noe gøy ut... Heia, heia!!
Jeg heier jeg også!
Heia!!! Jeg heier gjerne! Håper hun snart kan få ake i nedoverbakke snart, men frydfulle hvin!! Klem
Heia, heia, heia fra Bergen!!
Du vet da at vi er her i bloggkulissene og heier på deg!!!
Legg inn en kommentar