Himmelsk igjen

"-Å himmel", sa min mormor når hun ble litt anterert, eller engasjert, eller sjokkert, eller noe... I dag har vel uttrykket gått litt av moten, for så vidt, og blitt avløst av noe sterkere kraftuttrykk, kanskje... Men, av og til, når jeg en sjelden gang hører uttrykket, minner det meg om mormor...

Og da kommer jeg av og til, til å tenke på mormors største prinsipp... Ikke at hun var pietistisk, eller noe, men hun håndhevet tredje bud med rigid hånd;

Man kunne ikke brodere, hekle eller strikke på søndager, fordi det var arbeid, uansett hvor moro og lite nødvendig det var, så kunne man absolutt ikke gjøre på hviledagen, fordi den var hellig. Selvsagt kunne man over hodet ikke vaske gulv eller ha klær på klessnora, på søndagen, med mindre man hadde barn i huset med omgangssyke på fjerde dagen, eller noe. Eller bleiebarn i nyfødtfasen med tøybleier. Og vaske vinduer, det var selvsagt så aldeles utenkelig på søndager, at det tør jeg knapt gjøre nå en gang, mer enn førti år senere. Det man derimot kunne, på en søndag, var å  vaske opp, og man kunne pusse sko, faktisk, vel og merke henholdsvis etter at man hadde spist søndagsmiddag med fersk suppe med melboller og dyrestek med grønnsaker og før man gikk ut, slik at naboene i hvert fall ikke skulle kunne si at man hadde upussede sko midt i blanke kirketiden...

...Og hvor vil jeg så med dette...? Jo, jeg kom til å tenke på, at å ligge på en krakk og strekke ryggen og se opp i finværet når man går tur, nærmest er himmelsk... Og jeg lurer på om mormor noen gang gjorde det.., for da hadde hun sikkert sagt "-Å himmel, så godt det er"... 

Flere himmelske innlegg hos Petunia.