Men det er altså den offisielle forklaringen. Og som med UFO'ene i USA på 1950-tallet, finnes det flere forklaringer... Virkeligheten er nemmelig en helt annen. Jeg kan herved avsløre at kantareller faktisk er levende vesener... Kantarellene lever nemmelig et meget hemmelig liv... Når de er alene og ikke blir iakktatt, spretter og piler de omkring i skogen, hele dagen og hele natten, men hører de et menneske nærme seg, gjemmer de seg under en gresstust eller mosedott og blir aldeles usynlige og står aldeles musestille... Helt til menneskene har passert, da er det full rulle igjen...
Det gjelder altså å komme meget overraskende på kantarellene..., overrumplende faktisk, både for kantarelljegere og kantarellene selv... Jeg har lenge hatt en mistanke om at det foreligger en gjeng skjulte kantareller i Østmarka... Men jeg har altså ikke klart å overrumple noen av dem før i dag... Men i dag klatret ...(ehh..., skal ikke definere klatre)..., Kjæresten og jeg opp en fjelltopp (ehh..., skal ikke definere fjelltopp)..., midt i tjukkeste Østmarka, og gjett hva vi plutselig så...? En kantarell, og jammen var det ikke selveste største bestefar i gjengen...;
...Og gjett hvem han var sammen med...? Jo hele kjukkeste slekta inklusive fire- og fem- og seks-menninger...!
8 kommentarer:
tre ord: jeg gleder meg!
Du kan bare sette ut annonse i lokalavisen... Tomt for sopp i skogen!!
Du verden så mye!!
Angående fugler og katter, så ligger nok dovendyrene inne og sover når mor fyller opp på foringsbrette i de lyseste timene om vinteren. Det hender naturligvis at de tar en fugl av og til, men jeg har hengt fuglebrett og fuglematerene slik til at de ikke kan ta fugler der. Dessuten har du vel sett kattene i aksjon her angående husdyrene våre. Kjempespennende med en gang, men så zzzzz!
Er lit slik med fuglene rett utenfor vinduet også. De første dagene når de blir matet, sitter kattene innefor og "mekrer" (ikke mjau, men "meeeeeeeeeheeeke") og så blir det vare kjedelig.
Akk så fantastisk!! Og ikke minst så gøy......og godt!! AnneK:-)
Hahaha, herlig, jeg skjønner uttrykket at det ikke blir "du store min"; men "du store KANTARELL", og så hele familien også:) Da har dere et helt hemmelig kantarellsted som dere kan liste dere til år etter år:)Herlige bilder! Innbydende bilder.
Denne posten minnet meg om Ronja Røverdatter og hennes opplevelser med Grådværger og Rumpenisser
Jøsses da som du har funnet av skogens gull!!
Lucky you! På mine steder har de glinret med sitt fravær i år, og de få jeg har funnet har hatten vært på størrelse med ettkronestykke
Det er noe jeg lurer på. Jeg er ingen stor kantarelljeger, men jeg kjøper dem av og til på Meny, - friske, altså. Noen ganger når jeg steker dem i panna, får de en litt bitter smak. Gjør jeg noe galt?
Legg inn en kommentar