Nå er jeg en av dem

En ting er at ekte nordmenn er født med ski på beina, det skal vi ha... Vi snører vår sekk og spenner våre ski og langer ut med Kvikk-Lunsj og dobbelttak enten det er tjue blå eller klisterføre... Sprekt folkeferd...

Men; for meg blir det litt absurd med disse rulleskigreiene... Så fort snøen så vidt er vekk og asfalten antydningsvis er tørr, i mars eller der omkring, så tyter de fram, med hjelm og knebeskyttere og solbriller med speilglass og innbitte blikk mot neste bakketopp, og ikke minst innbitte og hatefulle blikk i retning enhver slappfisk som drister seg til å bruke bilveien til biltransport og slett ikke som treningsløype... Det er nå nesten synd på dem, synes jeg, som ikke kan nyte våren og sommeren uten ski på beina, og føle i kroppen hvor godt det er å rett og slett bytte aktivitet en stund og ta seg en fottur med sekk i stedet for å jobbe på dobbeldansen, eller skøytetakene eller hva det heter alt sammen... Litt absurd er det jo, også, faktisk, med ski og staver i sommervarmen...

Enda verre er det jo imidlertid med disse gå-stavene... Kjerringer i ceriserosa Nike-jakker med staver i alle aldre (kjerringene, ikke stavene) langer ut gate opp og gate ned mens svetten spruter og folk og bikkjer skvetter veggimellom for å ikke få en stav i øyet. Ganske tåpelig, rett og slett... Er det muulig?? Det må da være andre måter å få ut hormonbølgene...?

Men, nå har sannhetens time kommet, eller, mer korrekt: Sannheten har innhentet meg. For, som jeg jo har hintet om i dette medium i tide og utide siste tiden..., pusler jeg med å få ryggen i hakk igjen, eller noe sånt... Som den lydige pasienten jeg er, medfører det at jeg etter fagpersoners anbefalinger og i tråd med nyere internasjonal ortopedisk litteratur går og går og går og går og og nå har jeg til overmål til og med gått til en fysioterapeut... Og nå kommer vi til sakens kjerne...; Han har altså har anbefalt meg veldig varmt å kjøpe g å - s t a v e r...

Ergo jeg hadde en rundtur til sportsbutikkene i nærområdet, og i de fire første fikk jeg absolutt bekreftet min mistanke om at det å gå med gå-staver, er befengt med en viss grad av kjerringstatus... Fordi, på forespørsel etter gå-staver, reagerte den ene 17-årige spreke butikkmedarbeideren etter den andre med å sende meg megetsigende sideveise skrå blikk, deretter skulte de litt flirende på meg fra topp til tå, fra mine skogs-skitne joggesko, til min cerise Nike, og Prada-solbrillene på toppen, eller omvendt, og svarte kjekt: "--Eh..., neihei, gå-staver ha'kke vi", altså underforstått at "det er bare sååå ut, assa...".

OK, jeg vedkjenner meg det, nå er jeg en av dem. En av kjerringene i cerise, med staver...