Vi har nemlig en tuja i hagen vår, en riktig diger en, eller rett ut sagt skrekkelig svær en. Da vi kjøpte huset her for ganske nøyktig 16 år siden i disse dager, bestemte jeg umiddelbart, at det skrekkelige beistet skulle vekk... Men slik gikk det aldri, tujaen ble stående første vinteren, første sommeren, første høsten, og vips så hadde det gått et par år til... Og gjett hva...? Vi hadde rett og slett blitt glad i det svære busketreet, og det i oss... Og gammelpusen vår, Sophus, forgudet det "hemmelige rommet" innunder grenene...
Så vi innså at tujaen forble i familien. Dermed gjorde vi krus på den og pyntet den med et par-tre lyslenker i anlending adventstiden. Resultatet første året var kanskje litt stusselig, treet er jo enormt både i høyde og i omkrets og lyslenkene ble fryktelig korte i forhold. Derfor har vi senere utvidet med flere lyslenker, vi kjøper noen nye i ny og ne, som dels supplerer, og dels erstatter lyslenker som har sluttet å virke...
De første årene var vi veldig samvittighetsfulle og tok også lyslenkene ned igjen, sånn ved påske eller bortimot 17. mai-tider... Etter hvert innså vi at det å ta ned lyselenkene er en langt større jobb enn å sette dem opp... Lyslenker har nemlig to grunnleggende egenskaper: For det første, og det er jo innlysende, kan de lyse, og jeg sier kan, for det er ikke alltid de lyser når de burde gjort det... For det andre, har de en enorm evne til å filtre seg inn i hverandre og inni grener og kvister og alskens greier... Dette er en egenskap som lyslenkene gjør fullstendig uavhengig av lysing, faktisk er det slik at når det er mørkt ute, og lyslenken har filtret seg fast, og man må løse opp i galskapen, fordi lyslenken må inn og fikses på, da lyser den selvsagt ikke, så da ser man ingenting... Men for så vidt ligger det jo i lyslenkens natur, at er den ikke i form, så lyser den ikke... Men, til konklusjonen; Å rive løs lenkene fra en klamrende tuja stående svaiende 5 meter oppi lufta på verdens største gardintrapp på mykt underlag a la gjørmete plen evt slaps, is og snø, er rett og slett, er en risikosport som ikke bør utføres uten sikkerhetsnett, ryggbeskytter og susp.
Altså, på et tidspunkt, sluttet vi å høste lyslenkene... Og tujaen trives og har vokst, og det er nå rett og slett ganske usikkert hvor mange lyslenker som virkelig befinner seg der inne i tujaskogens dybde... Vi vet at det finnes en og annen potensielt intakt lyslenke, et ukjent antall fullstendig defekte lyslenker, samt en og annen halv lyslenke... Disse siste skriver seg fra den gangen eldstemann gjorde et ærlig forsøk på lyslenkesanking da han kom litt for nærme treet under gressklipping... Flymoen glefset til seg lyslenker så de suste hvinende rundt ørene på eldstemann og treet forsøkte piruett på stedet a la det roterende juletreet til Rune Antonsen og Espen Thoresen eller alternativt snøfreseren til Øystein Sunde...
Men, i år har vi gjort et unntak, og høstet en av de nyeste defekte lenkene, for forsøk på reparasjon...
I tillegg er tre nye lenker er innkjøpt, men flere må til for å få lys rundt hele...
