...venter ikke forgjeves", sier Sophie optimistisk der hun sitter pent i oppvaskkummen og venter på neste drypp...
"-Da hadde det jo vært greit hvis du hadde tatt markmiddel, da", sier hun som bestemmer, og som egentlig sier at kattene ikke skal gå på kjøkkenbenken...
Og fordi kattene likevel går på kjøkkenbenken, i hvert fall når hun snur ryggen til, og fordi hun er i harnisk over nye reseptregler, har hun skrevet følgende leserinnlegg innsendt landets største avis, men de er visst så store at de ikke en gang gidder å holde egne frister og gi beskjed om at leserinnlegget gikk rett i delete-knappen... Så her kommer det, uredigert;
" OM KATTER, MUS, MARK OG VETERINÆRMEDISIN
Jeg har med interesse fulgt høstens diskusjon vedrørende katter og denne artens egnethet for å fange mus og rotter. Som eier av tre kaldblodige musejegere, vet jeg at naboene våre verdsetter våre katters rovmord på områdets smågnagere, mer enn at de lar seg irritere over at kattene av og til tar seg en liten lur i hagestolen eller blomsterbedet deres.
En ubehagelig sideeffekt av muse- og rottefangsten, er imidlertid at kattene får innvollsmark. Veterinærer anbefaler profylaktisk antibiotika-kur fire ganger i året, og behandling med en annen type antibiotika, dersom de likevel skulle bli smittet. Som pliktoppfyllende katteeiere har vi i alle år forsøkt å overholde dette.
I dag var jeg på apoteket for å handle inn til høstens profylakse. Frustrasjonen ble stor da jeg ble fortalt at fra juli i år, har både profylaktisk og behandlende antibiotika mot innvollsmark hos katter, vært reseptbelagt. Altså må man oppsøke veterinær før man kan gi profylakse, som veterinærene allerede har anbefalt, i en årrekke.
Frustrasjonen utløste følgende tankerekke; Hvilket misbruks-potensiale finnes i disse typer antibiotika-medikamenter? Alternativt, er dette tiltak som ledd i antibiotika-hygiene? Anbefaler ikke lenger veterinærer denne type behandling? Hvilken gruppe profiterer egentlig på å gjøre disse medikamentene mindre tilgjengelig? Jeg ser helt klart at det i hvert fall ikke er kattene, de vil sannsynligvis få mer mark og sykdom som følge av dette, og helt sikkert ikke katte-eierene, heller, de må jo legge igjen enda mer tid og penger hos veterinærene...
Så; Er dette sakens kjerne? Har ikke veterinærene allerede nok å gjøre? Hvis ikke, vil jeg jo tro de etter et lite kurs ville kunne hjelpe til i vaksinedugnaden mot svineinfluensa som ligger foran oss denne høsten.
Jeg bare spør..."
"-Da hadde det jo vært greit hvis du hadde tatt markmiddel, da", sier hun som bestemmer, og som egentlig sier at kattene ikke skal gå på kjøkkenbenken...
Og fordi kattene likevel går på kjøkkenbenken, i hvert fall når hun snur ryggen til, og fordi hun er i harnisk over nye reseptregler, har hun skrevet følgende leserinnlegg innsendt landets største avis, men de er visst så store at de ikke en gang gidder å holde egne frister og gi beskjed om at leserinnlegget gikk rett i delete-knappen... Så her kommer det, uredigert;
" OM KATTER, MUS, MARK OG VETERINÆRMEDISIN
Jeg har med interesse fulgt høstens diskusjon vedrørende katter og denne artens egnethet for å fange mus og rotter. Som eier av tre kaldblodige musejegere, vet jeg at naboene våre verdsetter våre katters rovmord på områdets smågnagere, mer enn at de lar seg irritere over at kattene av og til tar seg en liten lur i hagestolen eller blomsterbedet deres.
En ubehagelig sideeffekt av muse- og rottefangsten, er imidlertid at kattene får innvollsmark. Veterinærer anbefaler profylaktisk antibiotika-kur fire ganger i året, og behandling med en annen type antibiotika, dersom de likevel skulle bli smittet. Som pliktoppfyllende katteeiere har vi i alle år forsøkt å overholde dette.
I dag var jeg på apoteket for å handle inn til høstens profylakse. Frustrasjonen ble stor da jeg ble fortalt at fra juli i år, har både profylaktisk og behandlende antibiotika mot innvollsmark hos katter, vært reseptbelagt. Altså må man oppsøke veterinær før man kan gi profylakse, som veterinærene allerede har anbefalt, i en årrekke.
Frustrasjonen utløste følgende tankerekke; Hvilket misbruks-potensiale finnes i disse typer antibiotika-medikamenter? Alternativt, er dette tiltak som ledd i antibiotika-hygiene? Anbefaler ikke lenger veterinærer denne type behandling? Hvilken gruppe profiterer egentlig på å gjøre disse medikamentene mindre tilgjengelig? Jeg ser helt klart at det i hvert fall ikke er kattene, de vil sannsynligvis få mer mark og sykdom som følge av dette, og helt sikkert ikke katte-eierene, heller, de må jo legge igjen enda mer tid og penger hos veterinærene...
Så; Er dette sakens kjerne? Har ikke veterinærene allerede nok å gjøre? Hvis ikke, vil jeg jo tro de etter et lite kurs ville kunne hjelpe til i vaksinedugnaden mot svineinfluensa som ligger foran oss denne høsten.
Jeg bare spør..."
Pinlig berørt Sophie: "-Uff, da, avslørt...".

















































