Lite gnagsår kan velte ambisiøst treningsprogram

Jeg er joggesko- og sandal-dame, på min hals... Eller kanskje rettere sagt; på min hæl... Jeg trives best i flate, myke og ikke i høye, stive, og aller best liker jeg flip-flops...

Men når temperatur eller kleskode tilsier at flip-flops er feil, tar jeg hintet og bruker støvler, støvletter, joggesko, pensko eller stilettsko etter behov. Og jeg ser jo at svarte skinnsko er penere på kongress enn litt slitne gulljoggesko fra Ilse J...

Altså hadde jeg i Madrid på meg Geox-skoene mine, de med litt sånn kontordameaktig gullspenne på. De var ikke nye, de er faktisk to år gamle, men knapt inngått, for de er jo ikke den slags sko jeg egentlig liker, liksom... Men det ble de i Madrid, altså inngått, på sett og vis, eller egentlig var det vel mine hæler som tok fasong etter skoene, og ikke omvendt... Og etter det har jeg gått i flip flops eller Adidasslippers over alt, i butikken, på handlesenteret, på hagesenteret, på dugnad (la subus på grusen på bryggeveien) og opp og ned på stige og på taket mens vi la ny takpapp.

I og med at temperaturen de siste døgn har sunket, føler jeg meg nå bittelitt ubekvem når jeg møter naboen på Rimi, iført flip flops... Det beste man kan si, er jo at de matcher resten av antrekket mitt; piratbukse og hettejakke... (Lenge leve sommeren...!).

Men, rett skal være rett, jeg er egentlig ikke veldig opptatt av antrekket mitt mens jeg handler på Rimi, jeg kan gå dit uten mascara også jeg... Men trenings-overjeget mitt, derimot, er litt frustrert for tiden, for her er det slapt; ingen løpeturer, ingen styrkeøkter, ingen sykling...

Og jammen er det slik at et lite gnagsår kan velte et ambisiøst treningsprogram...

(Om ikke annet så er det en god unnskyldning).

Hvor lang tråd kan man ha?

Jeg er nok strengt oppdratt, for når jeg drister meg til å sy med litt lang tråd av brodergarnet, får jeg en slags følelse av at jeg jukser, eller noe... Var det ikke noe med armens lengde og latskap, og sånn? Hmmm...

I hvertfall er det rasende irriterende med knuter på tråden, bare fordi jeg strakk meg for langt...

Sting og lapper

Det hadde jo vært interessant å vite hvor mange sting og lapper som er med i toppen til Winter Wonderland teppet, men jeg gidder jammen ikke telle... I hvert fall har jeg kost meg glugg i hjel med å lage alle blokkene og stitcheriene, helt til de skulle sys sammen, vel og merke... Jeg hater monteringsarbeid...! Men nå er prosjektet klar for quilting...

Ti nye ord og uttrykk om dagen

Som sagt, denne høsten har livet mitt en annen takt, enn det som er vanlig. En anderledes takt... Kanskje ikke en saktere takt totalt sett, men en takt av en annen kvalitet. For å bruke en slags dansemetafor, så kan jeg vel sammenlikne min vanlige hverdag med ..., tja, flamenco...?!? Det var kanskje ambisiøst? Jeg danser overhodet ikke flamenco, men sist lørdags kveld da jeg var på flamencoshow dukket likheten opp i hodet mitt. Hverdagen min pleier å rase av gårde i ekspresstog fart, jeg dundrer av gårde og trår til, og så innimellom tar jeg kunstpauser og trekker pusten...

Nå om dagen er takten mer tangoaktig (jeg danser ikke tango heller, altså men jeg er fascinert av rytmen)... Først sakte trinn, deretter et par kjappe... Dagene starter rolig med morgenkaffe og frokost med minstemann og Kjæresten, deretter en kjapp ryddesekvens på kjøkken/vaskerom, og så er dagen min... Jeg nyter formiddagen i pysj på arbeidsrommet, med katter, papirer, symaskin og pc'er i skjønn forening... Av og til er produksjonen høy mange timer i strekk, av og til er det hvileskjær med joggesko eller de nye grønne broderibrillene på nesen eller ikkefaglig litteratur. Dessuten, denne høsten tar hverdagsmiddagsmaten en pause fra pose-potetstappe og frossen-pyttipanne, tangotakten gir heldigvis muligheter for mat med mer ekperimentelt preg...

For høsten har jeg tre mål; 1) fullføre disse 3-4 faglige tingene som jeg er i gang med, 2) fylle opp overskuddslageret så jeg er klar for nye runder flamenco i desember og 3) (og denne siste greien er noe jeg akkurat har begynt med) lære meg ti nye ord og uttrykk om dagen...

Been there, done that... Eller for å si det sånn; Fire døgn i Madrid på to minutter... (for så spennende er jo ikke dette innlegget egentlig).

Ikke at jeg er så veldig interressert i fotball altså, men for dem som er det, er det kanskje imponerende at kongressen serverte velkomstdrinker og tapas på Real Madrids hjemmestadion El Estadio Santaigo Bernabeu... Jeg skulle nok tatt i mot tilbudet om å bli fotografert in persona foran gresset her, det hadde vel vært ganske imponerende... Ikke fordi jeg var akkurat her, altså, men fordi jeg var på en fotballstadion, rett og slett... For det hører faktisk med til sjeldenhetene...

Selv var jeg mer opptatt av tapasen enn fotballgresset, og jammen kan de det der med skinke i Spania... (For dem som eventuelt lurer, er jeg ikke med på dette bildet her heller...)

Etter at foredraget var i boks, ble det selvsagt et par avstikkere fra foredragene for sightseening også. Fredag kveld var det opphold mellom regnbygene og deilig å rusle langs Det kongelige slottet...

Middager ble det også, både med torsk (=bacaloao) akkompagnert av flotte operaarier på Cafe de la Opera og biff med etterfølgende flamenco på Casa Patas.

Alt i alt; En koselig tur, Madrid er deilig selv med regn og ti grader, og jeg kan leve lenge på den engelske chairman'ens kommentar til sin kollega: "-Those Scandinavians are so lovely"...

Kort hilsen fra Madrid

Tips for dem som vil paa badeferie; ikke reis til Madrid, for her er det ti grader og regn, og forsaavidt ingen badestrand heller, saa det er jo like greit... Og dessuten passer det jo ypperlig naar man er inne i forelesningssaler uansett... Tapas og oel smakte kjempegodt i gaar etter avlagt foredrag, og en rolig stund i katedralen gjorde godt for stramme skuldre...

Skateboards

Det er jo ganske koselig for et ganske ensomt skateboard, da, å få besøk av to skateboardvenner på stuegulvet en tirsdagskveld...

We may have a problem...

Høststormene sparker godt fra seg innerst i Hunnebotn, også... Vi var bekymret for båtene, vi, da det blåste på tirsdag, men tenkte ikke en tanke på hytta vår...

Men, det burde vi nok ha gjort. Stakkars hytta vår, sannheten er at hun jo ikke er av de yngste, og selv om hun fikk littegranne omsorg med malerkosten og snekkerhammeren i sommer, så er det ikke til å feie under teppet at det er visse andre kroppsdeler som med fordel kunne vært fornyet, i tillegg... Og vi har jo tenkt mye på ombyggning, vi, det vil si kombinert om- og påbygging, men så langt har det blitt med tanken...

Men nå har tirsdagens høststorm ført til at vi igjen er i tenkeboksen... Og hytta vår er under presenning... For takpappen er en saga blott, eller taket var blottlagt..., eller hvordan det var... Uansett, kortversjonen av historien er at hytta vår var aldeles naken på toppen da vi kom hit på fredag...

Og vår erfaring sier at uten takpapp og med regn blir tak og vegger søkk våte, og dører og vinduer er litt trege å åpne / lukke, for å si det sånn... Og alt er vått og det lukter rått... Så denne helgen sprengfyrer vi... Og lufter...

Men, ettersom denne bloggen kanskje også leses av noen av de stilige interiørbloggerene, så må jeg bare benytte anledningen til å påpeke vi bevarer stilen da, uansett... Legg merke til at hyttas nye presenning faktisk matcher perfekt de grønne kantene på vinduer, stolper etc... (Umbragrønn Drygolin fra Jotun og olivengrønn presenning fra Biltema, for dem evt som lurte)...

Vandrehistorie 3: Månelandingen

Alle vet hva Neil Armstrong sa i det øyeblikket han hoppet fra månelandingsfartøyet og ned i månestøvet i Mare Tranquilitum den gangen for 40 år siden; "A small step for man, a giant leap for mankind"... Nesten ingen vet imidlertid hva han sa i den neste setningen... Den lød nemlig som følger; "-This is your happy day, Mr. Gorsky...". Og hvorfor det...?

Historien er at da Neil var liten gutt, bodde han vegg-i-vegg med familien Gorsky. I det gorskyske hjem var det litt triste forhold med høylytt krangling og det som verre var. En kveld endte husbråket med at Mrs Gorsky skrek til sin mann, så det gjallet over hele nabolaget; "-Oh, you wanna have sex with me, after all that... I can't believe it... I'll tell you, that that woun't happen until the day the boy next door walks on the moon..."...!

Generalopprydning

Det er jo merkelig, da, hvor mye man samler seg i skuffer, skap og boder i løpet av et år eller femten... Stapper inn, dytter bak, ved siden og over... De siste ukene har jeg kommet til at mennesket må være i slekt med hamsteren, minst, eller deromkring...

Eldstesønnen vår hadde tidligere en dverghamster, som på grunn av ivrig løping i tredemøllen i yngre alder, lød det klingende navnet Volt, for planen var egentlig å koble en lyspære til den tredemøllen, men så langt kom ingen... Det vil si, faktisk tror jeg neppe hamsteren "lød" det navnet, hamstere er jo som kjent ikke så lette å dressere...

Men tilbake til saken... Historien er at Volt hadde et lite koselig hus inne i buret sitt, og dette søte huset stappet han smekkfullt av mat. I begynnelsen synes vi de var litt søtt, han tok vel sine forholdsregler og visste ikke når det kom mat, liksom... Etterhvert, da det ble klart at maten ble levert daglig x to, ble det litt patetisk. Huset ble til slutt så fullt at det ikke var plass, hverken til Volt, eller til et eneste frø til. Så Volt måtte sove utenfor... Og dessuten han hadde et rør også, et sånt som var til å løpe inni, eller kanskje det var den andre dverghamsteren, hun som het Pusetatten... I hvertfall ble røret stappet så fullt av mat at hamsteren ikke kom hverken fram eller tilbake, og satt faktisk bom fast, i sitt eget matlager...

Og sånn har det nesten blitt med oss også. Ikke at fryseren er så skrekkelig full, nei, det kan jo kanskje forekomme enkelte gjenglemte uidentifiserbare objekter der nede på bunnen, men neppe sedimenter fra juratiden, eller kritt for den saks skyld... Og matskuffene er ganske slunkne, rett og slett, og takket være naboen fikk vi akkurat sjanse til å fornye bernaisesausposen, også...

Men i klesskapene er det stappet... Det vil si, det var... Siste to uker har fire klesskap blitt ryddet og x antall poser er puttet i Fretexcontaineren på Skullerud. I dag var faktisk containeren full, da jeg kom dit, og det tar jeg som et personlig hint...

Men snart står kjellerbodene for tur... Der inne skjuler seg vinflasker (vaskede må vite, og desverre tomme...), madrasser (gamle), malerier og bilder (stygge), leker (vrakede), spill (kjedelige), julepynt (gått av moten), malingsrester (farger vi hadde for ti år siden), tapetrester (tapet som ble dratt ned for tre år siden), pluss, pluss... (Noen ganger, når jeg strever meg innerst i boden for å finne en malerkost, føler jeg meg som hamsteren, som ikke kunne rydde seg ut igjen...).

Og garasjen...! Der er det minst to sykler for mye, åtte, eller var det tolv, tro, bildekk uten biler, to-tre kjelker uten brukere, ski som ikke har sett snø på ti år og møbler vi aldri har kunnet ha praktisk bruk av...

Og i kjellerstuen har vi akkurat klarlagt behovet for å kvitte oss med minst ti hyllemetre med bøker og ditto med vhs-filmer...

Og på arbeidsrommet lurer jeg på om det er vits å samle på en gammel seng som er vond å ligge i...?

Så, ... er noen forresten interessert i Sølvpilen fra 1971-76...?
...eller en karatedress i størrelse 150 cm med brodert Youssi Nanbu-signatur på ryggen...?

...eller en Fuji-off roadsykkel, eller en halvmeter Bobseybarna, eller Norges Dyreliv fra 1950..., eller noe annet...? Jeg bare lurte...

Savner jenta si

Her er det en liten pusejente, som savner jenta si...

Tiger har alltid vært Cattas kattepus...

Tiger ligger i sengen til Catta hver dag, oppå en jakke, som jeg har latt være å vaske, så det lukter skikkelig Catta av den... Jeg lukter litt på den innimellom jeg også...

Tiger og jeg er enige, vi savner Catta vår...

Alle stjernene i boks...

...eller rettere sagt, alle stjernene på gulvet... Winter Wonderland-prosjekt nærmer seg en slutt...

Nå skal jeg 1) sy kråkesting mellom blokkene med stitcherier, 2) ta opp den røde kanten rundt stitcherifeltet og sette på en i et annet rødt stoff (fordi jeg fant et nytt stoff som passer bedre), 3) skjære til lyse felter mellom stjerneblokkene, 4) bestemme og kjøpe bakstoff og 5) bestille quiltetime... Det siste først, forresten. Og etter det siste har jeg andre ting å gjøre enn dette dillet her...

Trippel dobbel X

"Double X" ganger tre i henholdsvis 6"-, 9"- og 12"-størrelser. 12" er ganske diger og litt i overkant å jobbe med, 6" er ganske bitteliten, knuslete og pirkete... Så jeg personlig foretrekker 9"-størrelsen, den er akkurat passe...

Figaro, derimot, liker alt som kan ligges på, uansett størrelse eller farger...