Toppen

...av arroganse, egosentrisme, navlebeskuenhet og mangel på respekt for andre menneskers tid, må være representert av de som kjører inn på parkeringsplassen, stopper midt i veien og blokkerer alle andre biler fra å kjøre ut og inn, mens de selv henter parkeringslapp i automaten, fordi de ikke gidder å parkere først og bruke tyve sekunder på å gå bort til automaten.

Agurk & oppvask

Hva skal man si, hva skal man tenke, hva skal man konkludere, ...når man ivrig etter middagsopprydningen finner slangeagurken... pent lagt sammen med de skitne knivene, i øverste skuffen i oppvaskamaskinen...? Det er vel fullt på høyde med lommeboka i kjøleskapet og frossenfisken i postkassen...? Og matpakka i skittentøyskurven...?

Livet er fullt av overraskelser...

Blanke ark...

...og fargestifter, eller en rull med nye stoffbiter... Mange muligheter...

Jeg har snurret opp rullen og den siste timen har jeg flyttet stoffbiter fram og tilbake, gamle stoffer legges til og trekkes fra, nye kombinasjoner avdekkes...

Og hvorfor sitter en travel dame i sin beste alder mutters alene og flytter stoffbiter fram og tilbake? ... Jo! Fordi det er balsam for sjelen!

Men hva det skal bli...?!? Tja, nei, si det, det er ikke sikkert enda, nei...

Rullegardin pupper

For cirka 25 år siden solte jeg meg toppløs på min storesøsters terrasse, det var jo akseptert den gangen, og min nevø, da 3 år, lurte veldig..., og var ganske direkte...;"-Hvorfor har du så lange tynne pupper, tante 9na...?". Svaret kunne selvsagt forklares med en fysisk formel der man la inn effekten av tyngdekraft multiplisert med andre potens av effekten av et års amming på løst bindvev..., multiplisert med kvadratet av sentrifugalkraften til sugeeffekten..., men en treåring skjønte ikke 3.klasse likninger av denne sorten, så jeg ga opp, og gjorde en lang historie kort, og jeg sa...; "Jeg har rullegardinpupper...".

... Han likte svaret...

Den gangen jeg var på hugget...

...var jeg klar for biff, veldig... Kjæresten og jeg var enige, vi hadde en avtale, vi skulle ha biff, alene, uten barn (den gang var de små, og masete..., og sånn...), på Big Horn, Aker Brygge... OK, vi var klare... Veldig klare...

Bare en ting var feil; da vi kom til restauranten, var det kø, lang kø... Og vi hadde, absolutt, altså ikke bestilt bord... (Og da ble rådyra gode...)... Med til historien hører at jeg egentlig er av det beskjedne slaget, altså av dem som vanligvis stiller meg litt i bakgrunnen, og sånn... Men det var altså, sånn, at denne dagen var jeg på hugget..., litt ekstra, ...og var foretaksom...

...Så jeg tok Kjæresten i hånden, durte forbi køen, fram til hovmesteren, og sa....; "Hei, jeg er 9na, og har bestilt bord til kl 1900"...

Hovmesteren lette i bøkene, leste side opp og side ned... "Hmm... Jeg kan ikke finne det, her er det en feil..., OK... Vi fikser det..." Og vi fikk et bord midt "i veien" utenfor kjøkkendøren... "Vi beklager", neida "...Det er helt OK...."...

Retrospektivt ser jeg klart hvor sleipt det var... Men uansett, de andre som sto i kø, har sikkert glemt det for mange år siden, og jeg, og Kjæresten, og ungene, kan fremdeles fnise over hvor frekk mamma var... En gang...

Fordeler...

"-Fordelen med å ha pels", sier Sophie, "er at da synes hverken kviser eller rynker... Og det er bare fordi jeg fortjener det", sier Sophie... "...og dessuten er frisyren ganske lettstelt...".

Hva man gjør i fritiden...

...?, spør Mette i Mandagstema. Godt spørsmål... Fritid er selve livet, fritid er så masse, fritid er alt; fritid er familiekos, kjæresteri, venner, ferie, god mat, søvn, trening, litteratur, film, håndarbeide, tur, til og med litt jobb av og til... Og klesvask, støvdotter og gressklipp...?

I går brukte Kjæresten og jeg masse deilig fritid på en lang tur i vårværet, og her er noen snapshots; Først Ekeberg mot Jomfrubråten, også kalt Hundesletta, et vakkert sted beliggende høyt og fredelig med utsikt mot Bunnefjorden. Her valgte nazistene i april 1940 å legge sin æreskirkegård og tilsammen ble mer enn 3000 soldater begravet her. I 1952 ble alt gravet opp igjen og flyttet til Alfaset, fysj for en jobb...

Dersom Ekeberg Camping gjør økonomisk falitt, kunne jeg gjerne tenke meg et aldri så lite hus her på pynten, medverdens vakreste luftige utsikt over Oslogryta... Tenkte jeg bare skulle nevne det...

Denne utsikten har blitt beundret før, Munch har jo vært her før oss... Mye er nok forandret på de drøyt hundre årene siden han malte Skrik, ja, her forandres jo utsikten stadig vekk for tiden... Fra Ekebergskrenten får perfekt oversikt over aktuelle og nylig fullførte byggeprosjekter, samt alt rotet som fører med; Til venstre baksiden av Operaen omgitt av containere og byggemaskiner og sånt, midt i bildet innimellom heisekranskogen popper stål- og glass-skylinen i Bjørvika opp, og bak i åsen glimrer Holmenkollbakken med sitt fravær... Denne våren er vel den eneste på lenge uten en Holmenkollbakke, tror jeg... (Holmenkollbakken var ikke tilstede da bildet ble tatt, haha...).

,

Det var en koselig tur og fornuftig fritidsbruk... Og det er vår i luften...

Sjefen i skolegården

Han sa det, på TV..., og jammen var det sant... Han var sjefen i skolegården, det var jammen sant, det... Men han var ingen god sjef, det skal han ha, han var en sjef der de sterkestes rett var den som gjaldt, vi som ble stemplet som svake, telte ikke særlig mye... Og vi fryktet sjefen...

Men nå, etter mange år, kan jeg fryde meg med to ting; 1) han er like usmakelig som før og 2) jeg ligger høyere i skattelistene enn han...

Skrekklaken

Det er jo freddan... Så mens Catta tro til a la en vaskehjelp fra Citymaid med grønnsåpe, klut, dokost og støvsuger, og Anders tømte søppel, oppvaskmaskin og rommet sitt for rot, ryddet jeg vaskerom, klesskap, kjøkken... Og skiftet på sengen... Så drivet var fint over fredagsettermiddagen, inntil jeg møtte skrekken...; Skrekklakenet...

Jeg hater rett og slett strekklaken...! Særlig de som skal sitte på madrassen i en vannseng... Ikke prøvd vannseng?, for 80-talls?? ...Jo, jeg tar den... Men sant nok, vi har vannsengen vår enda og trives med den, bortsett fra dette hærsens lakenet da... Og det er to grunner til det... Den ene årsaken er relatert til vannsengenmadrassens fysikk, den andre årsaken er relatert til strekklakenenes fysikk...

For å ta det andre først; Jeg liker strekklaken som ligger glatte og fine på en nyredd seng, men jeg hater strekklaken som ligger i skapet... Der oppfører de seg helt uregjerlig, det er umulig å brette dem pent, de er umulige å stable, de oppfører seg rett og slett som sammenkrøllede og anonyme tenåringer eller noe (unnskyld Catta, det var en metafor), i helt uregjerlige tøyklumper, med ganske varierende og helt skjulte størrelser... , som de overhodet ikke vil åpenbare før etter de er forsøkt tredd på en madrass...

I vårt skap finnes en armada av strekklaken i diverse størrelser, vi har nemlig strekklakener med bredde 75 cm (til enkeltseng hytta), 90 cm (enkeltseng hjemme), 120 cm (optimistisk dobbeltseng hytta), 150 cm (dobbeltseng hytta), 183 cm (vannseng hjemme) og jammen er det litt varierende høyde også (høyere til rammemadrasser hjemme, og egentlig også til vannsengen)... Og ettersom mor i huset liker hvite lakner ekstra godt, ser alle krøllene i skapet dessuten ganske like ut...

Så det er skrekk nummer to; finne rett størrelse, og dessuten uten (for store) hull, det blir da skrekkelig mye hull i disse laknene...?

Skrekk nummer en er likevel å få lakenet på sengen (og sitte godt, på en udempet vannsengmadrass..., ingen vet hvor vrient det er med mindre man har hatt vannseng i 24 år...).

Uklart

Så langt er det er litt uklart hva dette skal bli;

... men foreløpig bare er det en prøvelapp til Winter Wonderland-teppet som jeg har begynt på.

Gå hit for å se flere uklare mandagsinnlegg.

Winter wonderland

Etter å ha blitt anklaget for overdose vinteraktiviteter, kan jeg nå meddele at jeg er ganske ferdig med det nå for i år... Langrennsskiene skal settes i garasjen så snart som mulig, snowboardet og slalomskiene likeså... Nå er jeg klar for neste årstid...

Denne helgen er vi på hytta, og når sant skal sies, er fasilitetene ved hytta vår er mer i klasse med "liten sjarmerende sommerhytte ved sjøen" enn "velutrustet fritidsbolig i fjellheimen"... Og likevel er her snø, snø, snø, og mere kommer dalende fra himmelen, ustanselig... Det passer rett og slett ikke! På vår hytte skal det være sol og varmt, shorts og bikini, ikke boblejakke og lange støvler for å gå på do...

For ikke å snakke om da vi kom i går da, ikke var det måkt, og det var langt å gå, og det var tungt å bære, og det var kaldt i hytta og ikke var det tv-signaler engang (senderen har lagt ned)...

Ikke kan jeg skjønne hva folk skal med en hytte langt inne på en fjellvidde med kilometervis med ubrøytet vei og uten vann og strøm...?

I dag er Catta og jeg stuegriser med te og sjokolade... Hun skriver engelsk stil så det klaprer i tastaturet, jeg broderer og ser på skirenn, for Kjæresten satte opp parabol i morges...

Time will show

"-Jeg kan ikke forestille meg at han noen gang kommer til å la være å gjøre slik jeg sier...!", sa babymammaen til tenåringsmammaen...

Ytterligere kommentar er vel overflødig...?

Kun det blotte nærvær...

...av sympatiserende foreldre kan være ekstremt provoserende, for en gullunge, når det en søndagskveld plutselig popper fram en uventet engelskprøve...

"-Dere to er så j..#¤@.. irriterende når jeg er stressa...!..."

En delikat sak

Her kommer en delikat innrømmelse, en pikant avsløring på en mandag...;
Jeg har nemlig en ung og lekker type, helt for meg selv... Vi har hatt et forhold nå i over tre måneder, og vi ses stort sett daglig... Ofte flere ganger om dagen, faktisk... Han overrumpler meg til stadighet med sin skjønnhet og eleganse, og sin pure tilstedeværelse, her hos meg... Han har til og med klart glansnummeret og kommet en gang til, i full prakt... Han krever slett ikke så mye av meg, men når jeg pusler omkring ham, og gir ham det han liker, strutter han med sine edlere deler...

Han var jammen verdt de 39 kronene jeg betalte for ham... Han blomstrer nå for annen gang og skjønner ikke at julen er slutt for lenge siden:



Delikat er temaet for Mandagstema hos Mette. Håper innlegget mitt passerer sensuren...

Klarte ikke synstesten

Jeg synes det er så vanskelig, jeg, å svare...; "Er det bedre nå, eller nå...? Eller var det bedre i stad, eller for fire brilleglass siden...? Eller hvordan var det først, ...eller nå? Eller hvis du lukker det ene øyet og ser med det andre...? Eller omvendt...?".

Jeg var hos optiker for to år siden og fikk bekreftet mistanken. ...Jo, jeg kunne nok trenge lesebriller, ja... Og jeg kom hjem med to briller i vesken, det var nemlig ta-to-betal-for-en-tilbud. Kjekt å ha... Problemet er at ingen av de to brillene har oppført seg helt som om de var mine, på en måte. I begynnelsen tenkte jeg at det sikkert var snakk om tilvenning, og jeg prøvde virkelig venne meg til dem. Etterhvert har jeg gitt opp, og ettersom jeg ser og både kan både kan lese og operere uten briller, så har jeg lagt dem på hylla, bokstavelig talt...

Bortsett fra når jeg skal brodere... Da må jeg jammen hente ned brillene, for da lurer jeg virkelig på om det jeg syr, er pent eller ikke...? Og det å treffe nåløyet, med tre deltråder av molinegarn, det er jammen verre enn å komme inn på teaterhøyskolen, tror jeg...

Så jeg har, i tillegg til lesebrillene, hentet fram Mormors gamle broderilupe. Jeg husker hun satt og heklet ute om sommeren og trodde det var en mygg der, eller veps, hver gang sola stakk henne gjennom forstørrelsesglasset... Vi andre fniste hele den sommeren, og jeg vet neimen ikke om hun noen gang fikk vite at det var sola som stakk...

Men jeg må altså kanskje til pers igjen, og se om jeg kan klare synstesten..., denne gangen...?

PS Kjæresten min mener det er tvilsomt om jeg bør få meg briller, det kan jo hende jeg får øye på noe jeg ikke liker...